Det er ikke sikkerheten som er truet i Statoil. Det er enkelte fagforeninger posisjon i forlengelsen av oppkjøpet av Hydro. Helge Lund er ingen sikkerhetsskurk, men en konsernsjef som sliter med interne konflikter mellom ansatte

Fagforeninger løper ledelsens ærend og er mer opptatt av Statoils omdømme enn av sikkerheten. Det sprer seg en fryktkultur i Statoil, sier Terje Nustad som er leder for YS-forbundet Safe. Han har sagt noe av det samme tidligere, og det er konsernsjef Helge Lund som er skurken. Han sitter på toppen og sprer frykt nedover i organisasjonen. Før var det ikke slik at ansatte og tillitsvalgte som kom med kritikk, ble kneblet. Nå frykter de å bli straffet i forhold til lønn og karrièremuligheter og å bli uønsket i organisasjonen, mener Nustad.

–          Før Helge Lund overtok som konsernsjef var det en mer åpen bedriftskultur og ledelse. Folk følte en større trygghet for at det kunne gå ut med kritikkverdige forhold. Men Helge Lund snakker ikke med de ansatte, han snakker til de, sier Nustad.

Men denne saken handler da ikke om Helge Lund. Det er jo et bikkjeslagsmål mellom de ansatte vi er vitne til. Nustad forsøker å fremstå som prima vare av en sikkerhetsekspert  og representant for de ansatte. Men de ansatte vil ikke la seg representere av ham. Han er kun en talsmann for seg selv og sine egne medlemmer.

Trakk seg

I forrige uke trakk hovedverneombudet på Gullfaksfeltet, Owe Ingemann Waltherzøe, seg i protest mot manglende sikkerhetsarbeid. I går protesterte fire fagforeninger mot det bildet som tegnes av manglende sikkerhet i Statoil.  De kjenner seg ikke igjen og tar avstand fra Waltherzøe og Nustad.

Waltherzøe sier til Aftenposten at han hadde all mulig grunn til å tro han hadde bred støtte fra fagforeningene, med unntak av LO-forbundet Industri Energi. Men her tok han altså grundig feil. Istedenfor å innrømme at det er han som har misforstått, at han har startet en krig få ville delta i, så hevder han at det er «nærliggende å tro» at Statoilledelsen har presset de andre fagforeningen til å ta avstand fra det han har uttalt.

Hvor har han det fra? Er han varslet i en drøm om natten at det er slik det henger sammen? Tror han at fagforeningene ovr natten er blitt nikkedukker for Statoil-ledelsen. De andre fagforeningene har ganske enkelt innsett at man ikke kan strø rundt seg med ukvalifisert synsing slik Waltherzøe gjør.

Et verneombud skal si ifra og sette fote ned når en mener sikkerheten trues. Da skal arbeidstilsyn og petroelumstilsyn på banen og vurdere situasjonen. Hvis et verneombud ikke får støtte fra nøytrale tilsyn utenfra, er saken over. En kan ikke da fortsette som om ingen ting er hendt og bare øke stemmestyrken i kritikken. Statoil som arbeidsgiver kan ikke sette til side sin styringsrett ut fra  tillitsvalgtes synsinger.

Statoil gjør feil. Tilsynsmyndigheten i Canada mener de har bommert grovt med hensyn til å følge miljøforskriftene i oljesandprosjektet i Canada. Dette er en mer alvorlig sak for Helge Lund. De har hatt en alvorlig nesten-ulykke på Gullfaks. Også dette er en mer alvorlig sak enn det Nustad og Waltherzøe bringer til torgs. Det er mer enn nok for Helge Lund å ta fatt i.

Lunds lederstil

Denne saken har fint lite med Helge Lunds lederstil å gjøre, slik Nustad framstiller det. Kilden til bråket er fusjonen mellom Hydro og Statoil. Den har gått bra, konkluderes det med i et forskningsprosjekt som i går ble presenter i bokform. Det som har skapt problemene er en fullstendig omorganisering av driften på norsk sokkel. Den nye modellen baserer seg at 5000 ansatte går med på å rotere mellom de 22 plattformene ut fra hvilke behov som eksisterer. Det er altså ikke lenger slik at ansatte hører til på en plattform. De som har sagt ja til å bli med på denne endringen, har fått 5000 kroner i bonus. Noen har satt seg på bakbeina. Ukeavisen Ledelse har spurt om hvor mange dette er, men de tallene vil ikke Statoil ut med. De vil heller ikke svare på hvor mye penger en regner med å spare på at de ansatte sier seg villige til å jobbe hvor som helst i selskapet.

Dette er kjernen i konflikten. De ansatte hevder den nye organiseringen truer sikkerheten. Dette avviser ledelsen. Det som uten tvil truses er enkelte fagforeninger posisjon. De vet hva de har, men ikke hva de vil få av medlemmer etter den nye modellen.