Rolv Ryssdal er som en sulten ulv på jakt etter ny lønnsomhet å sette tennene i, men utløser ikke heiarop alle steder han farer frem.
Skal en være toppsjef i Schibsted, er det en ting som gjelder, en må ikke ha magemål. En må være sulten hele tiden, klar til å gafle i seg de mindre medier og i det minste skremme de større hvis en ikke er sikker på at en har mage til å fortære de også. Rolv Erik Ryssdal er sulten og han er best når det gjelder å spise fort og mye. Det var derfor han danket ut Birger Magnus i de interne runder om å klatre helt til topps i mediekonsernet. Magnus hadde i en årrekke vært konsernsjef Kjell Aamots høyre hånd. Ryssdal hadde kjempet med resultatansvar i linjen.
Han kan slå i bordet med resultater som de færreste toppsjefer kan (8,5). Derfor ville de ha ham på toppen. De beste resultatjegerne er gjerne gode på omstilling. Det er slik de oppnår de gode resultatene. Ryssdal er også på topp når det gjelder effektive omstillinger (8,0). Han scorer faktisk et poeng bedre enn sin forgjenger i konsernsjefstolen på disse områdene. Men med 6,5 i nytenkning og innovasjon må han tåle å se seg slått av sin gamle sjef med 1,5 poeng.
Det er ganske vanlig at toppsjefer ikke scorer mer enn 6,0 på evnen til å løse konflikter på en konstruktiv måte. Ryssdal kommer imidlertid noe dårligere ut enn andre toppsjefer, når det gjelder å kommunisere sine strategier slik at det blir forstått (6,0). Han er mer handlingsmenneske enn en sinnrik kommunikator. Noen vil vel kunne si han er nummeret før «ensom ulv» som ingen vet hvor jakter. Han vet utmerket hva han vil, er ambisiøs, driftig og en del mistenker ham for å passe på ikke å si for mye av hva han tenker. For bare tre år siden handlet diskusjonen om Schibsted skulle ha kontroll i Media Norge. Ryssdal hadde ikke sittet mer enn et års tid på Schibstedtronen før han var klar til å spise Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og Finn.no med hud og hår. Her går det unna.
Jakter resultater
Ryssdal jakter resultater. Han har forpliktet seg til å levere til sine eiere, og om lag halvpartene av de er utlendinger, det de vil ha. Dette er tolkningsnøkkelen for alt han sier, selv når han ikke taler klart og tydelig om hva han vil.
Ryssdal kan som de fleste toppsjefer bruke makt når det er nødvendig (8,0). Men han fremtrer ikke som noen maktglad person. Han har ikke en stall av kjepphester kan stadig kommer ridende på. Ryssdal er ikke låst. Han er i prosess, analyserer markedet, speider etter muligheter, konstant i startgropa. Det er tempo og dynamikk rundt ham. Ingen stillstand. Alltid bevegelse. Han er jegeren som stadig ser et bytte. Han kan være rask på avtrekkeren hvis han må.
Disse egenskapene gjør ham til et noe omstridt person. Noen skryter han opp i skyene for sin handlekraft og evne til treffe planken når han først satser. Andre vet ikke helt hvor de har ham. De føler seg litt på sidelinjen. Han utløser mer beundring enn begeistring. Han får kun 6,0 på evne til å motivere og skape innsatsvilje. Her er han klart under snittet av toppledere.
Denne manglende evnen til å rive folk med seg, skyldes ikke at han er en luring på den måten at han driver lite pene triks, manipulerer, er omtrentlig med sannheten eller avslører usunne holdninger. Etikken og verdiene er det ingen ting i veien med (8). Det er ryddighet og ansvarlighet som preger ham. Men når det gjelder å tjene penger, er han en riktig tøffing. Da kan han nok bli så pass hard i klypa at noen reagerer og mener andre viktige hensyn for lett skyves til side.
Litt distansert
Hans mangelfulle evner som kommunikator skyldes nok heller at det skroter noe på sosial teft og evne til å komme tett innpå folk. Ryssdal kan virke litt distansert, fjern og beskjeden. Det er lite Petter Stordalen fakter over ham. Men han tar seg opp desto mer kjent en blir med ham.
Ryssdal kommer totalt sett ut med en middels score som toppsjef. Med 71 poeng slår han sin tidligere sjef med halvannet poeng.
Ryssdal er en av de toppsjefene det er påfallende delte meninger om. Han står høyere i kurs i Sverige enn i Norge. De svenskene vi har snakket med betegner han nærmest som et unikum. Her hjemme blir han beundret for sin evne til å skape resultater, men organisasjonen Schibsted har ennå ikke funnet seg helt til rette med ham som toppsjef. De vet ikke helt hva han kan finne på. De vet bare at han kan finne på mye, som i alle fall eierne roper hurra for.
Av Magne Lerø