Verkende sykehussår

 I et forsøk på å hindre at det går mer betennelse i sykehusstriden, refser Sp-nestleder Ola Borten Moe sin kollega Per Olaf Lundteigen og framstår som våpendrager for Jens Stoltenberg i en strid der Liv Signe Navarsete føler seg ydmyket og tråkket på.

Per Olaf Lundteigen legger sjelden fingrene i mellom. Her er det klar tale som gjelder, og gjerne litt provoserende i formen. Han har en egen evne til å sette saker på spissen, skrelle av svada og få belyst hva uenighet egentlig handler om.

Denne uken fyrte han av påstanden om at Jens Stoltenberg driver med dobbeltmoral når det gjelder lokalsykehus og sprer desinformasjon. Kritikken er ikke særlig treffende. Når første Jens Stoltenberg har bestemt seg, legger han ikke skjul på det han mener. Det var ikke mye svada om sykehuspolitikk i talen Jens Stoltenberg holdt på Aps landsmøte i forrige uke.

Det er likevel ikke vanskelig å forstå at Lundteigen reagerer på at Jens Stoltenberg later som om han er for lokalsykehus. Det skjer faktisk en nedbygging av landets lokalsykehus som følge av at stadig flere av dem mister fødetilbud og akuttfunksjoner. Det betyr ikke at det ikke finnes pasienter der. Etter at den nye samhandlingsreformen trer i kraft, vil det også finnes pasienter på de nye «minisykehusene» som kommunene får ansvaret for.  

Vi styrer nå mot en ordning der vi får sykehus på fire nivåer: Høyspesialiserte sykehus, som Rikshospitalet, sykehus med døgnkontinuerlig akuttberedskap, lokalsykehus og kommunale medisinske sentre med sengeposter.

Lundteigen og Sp vil ha lokalsykehus der om lag to tredjedeler av befolkningen kan få den medisinske hjelp de trenger. Da må det være døgnkontinuerlig akuttberedskap der. Han hevder det er slike sykehus folk rundt om i landet vil ha. Akuttberedskap er imidlertid svindyrt. Helseforetakene har ikke budsjett til akuttberedskap på alle lokalsykehus. Dette vet de i Helsedepartementet. Det er bakgrunnen for Lundteigens påstand om at det i realiteten foreligger en plan for å nedbygge stadig flere akuttfunksjoner ved lokalsykehusene.

Når Lundteigen rykker ut så sterkt ut som han gjør, skyldes ikke det at han gjør seg forhåpninger om å få gjort om på vedtaket om å endre fødetilbud og akuttberedskap i Lærdal og Nordfjordeid. Den kampen er tapt. Lundteigen utspill er et varsel om at sykehuskrigen vil fortsette. Og han gjør det tindrende klart at han ikke vil akseptere at sykehuset på Kongsberg skal miste funksjoner slik at folk må dra til Drammen for å få visse typer behandling.

Alarmen har gått ved Kongsberg sykehus. Her står Ap og Sp sammen om å kreve at tjenestetilbudet skal opprettholdes som i dag. Ved sykehuset har de nå problemer med å opprettholde akuttberedskapen innen bløtdelskirurgi. Hvis man først begynner å redusere akuttberedskapen på et område, trekker det andre områder med seg. Buskerudbenken på Stortinget vil at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal skjære igjennom og gi beskjed om at det ikke skal nedbygges noe akuttberedskap i kongsberg. Nå er det Vestre Viken helseforetak som har ballen.

Samme kaliber

Det er langt fra sikkert at Liv Signe Navarsete reagerte noe særlig på Lundteigens utspill. Hun er enig i sak. Hennes uttalelse om at hun føler seg «overkjørt og trampet på» var av samme kaliber som de skuddene Lundteigen avfyrte.

Jens Stoltenberg brukte Aps landsmøte i forrige uke til et kraftig forsvar for en sykehuspolitikk som Sp ikke vil vite av. Lundteigen nekter å akseptere at dette var siste ord og at regjeringens sykehuspolitikk nå ligger fast. Lundteigen vil ikke kaste kortene. Han vil opprettholde frontene i sykehuskrigen.

Kraftig motbør

Lundteigen operer i kjent stil. Mer uventet var det at Sps nestleder, Ola Borten Moe, påtok seg å belære Per Olaf Lundteigen om hvordan man opptrer i forhold til en statsminister i en regjering man er en del av. Han flesket like godt til i Aftenposten med å hevde at Lundteigen opptrer «usivilisert og uten folkeskikk». Når Borten Moe frakjenne en sentral politiker i eget parti «sivilisasjon og folkeskikk», definere han ham ut av det gode selskap på. Derfor handler denne saken også om regjeringsmakt og partimakt.

Borten Moes ønsker tydeligvis å markere seg som nestleder, nærmest som leder, når han trer fram som en våpendrager for Jens Stoltenberg i en sak der Liv Signe Navarsete føler seg ydmyket og tråkket på, nettopp av Jens Stoltenberg.

For Borten Moe er det tydeligvis ikke aktuelt å trekke seg ut av regjeringen på grunn av nederlaget i sykehusstriden. Han vil svelge unna nederlaget og gå videre.

Spørsmålet er om Ola Borten Moe har mer sans for Jens Stoltenbergs sykehuspolitikk enn det de andre sentrale politikerne i Sp har. Saken er tydeligvis ikke like viktig for ham som for Liv Signe Navarsete og Per Olaf Lundteigen.

Etter at striden om oljeboring i Lofoten er parkert for to år, er det nå sykehusstriden som tærer på det rødgrønne samarbeidet. Både innad i Sv og i Ap er de irritert over at Sp ikke klarer å legge striden bak seg.  

Navarsete har knapt rukket å summe seg etter sykehusnederlaget og oppstyret rundt hennes utblåsing i møte med innbitte forkjempere for lokalsykehusene. Hun vil nok se an meningsmålinger og reaksjoner an før de bestemmer seg for hvilken strategi de skal velge når det blåser til strid om lokalsykehusene igjen.