Trond Giske har igjen servert sin profeti om formueskattens snarlige død. Han kan kjøre sitt bemerkelsesverdige sololøp fordi han har en solid maktbase i eget parti og vet at Jens Stoltenberg egentlig ikke har noe i mot at han provoserer SV.

På årskonferansen til Norsk Industri i Oslo denne uken konstaterte næringsminister Trond Giske det nærmest som et faktum at formuesskatten kommer til å bli borte. Det var i januar han første gangen tok til orde for å avvikle denne særnorske skatten. Da enkelte i SV og i eget parti hørte hva han sa, holdt de på å falle av stolene. Er det noe de rødgrønne har forsvart med nebb og klør, er det formuesskatten. Da Kristin Halvorsen var finansminister, frydet hun seg over bryskt å kunne avvise Stein Erik Hagen som årlig leverer en klagesang av det bitre slaget den over hvor mye av formuen han skattefuten stikker av med. Det har endt med at i det minste datteren har dratt til Sveits med deler av pengebingen for å slippe unna.

NHO og andre representanter fra næringslivet protesterer mot formueskatten så ofte anledningen byr seg. Etter at Trond Giske ble næringsminister, har han hørt skikkelig etter hva næringslivets representanter sier. Det han fått han til å endre mening. Og han er ikke alene i den rødgrønne leir. LO-leder Roar Flåthen uttalte i januar til Dagens Næringsliv at han ønsker andre former for beskatning av de rike.

Regjeringen mener

Det er ingen andre toppolitikere i den rødgrønne leir som følger Giske. Sigbjørn Johnsen nøyer seg med å konstatere at vi har formueskatt. Jens Stoltenberg budskap er at formueskatten ligger fast. «Jeg skal fortelle Trond Giske at han skal mene det jeg og regjeringen mener», sa Stoltenberg med glimt i øyet i en Debatten i NRK i januar. Og det regjeringen mener er at det ikke blir noen endringer i formueskatten i denne stortingsperioden. Det samme mener Trond Giske. Han minner også om at heller ikke Høyre fjernet formueskatten da de satt i regjering fram til 2005.

Både Siv Jensen og Erna Solberg irriterer seg over at Trond Giske får drive «denne typen dobbeltkommunikasjon», som de kaller det. Det bryr ikke Giske seg om. Han har bestemt seg for å opptre som profet og «snakke vekk» formueskatten fram til Aps landsmøte i april 2013. Da må han få gjennomslag. Giske har det ikke med å tape saker han virkelig engasjerer seg i. Han har en solid maktbase i Ap. Han kan spillet, vet hvilke tråder han skal trekke i og hvem han skal alliere seg med. Det er ingen andre i den rødgrønne regjeringen som kunne kjørt en slikt sololøp som Giske har lagt opp til. Og han irriterer nok Kristin Halvorsen, ikke bare med å si hva han mener, men nærmest late som om det er bestemt at denne skatten skal hives på skraphaugen.

En hemsko

Giske har innsett at formueskatten er en hemsko for nyskaping og investeringsvilje i næringslivet. Høykostlandet Norge kan ikke tillate seg det. Samtidig erkjenner Giske de politiske realiteter. Han vil at inntektsbortfallet ved en fjerning av formuesskatten skal erstattes av andre skatteinntekter – som må sikre en god fordelingsprofil.

– Det er helt umulig å gjøre endringer som innebærer at de rikeste blir stående med null i skatt. Skattenivået er ikke for høyt, det må bare justeres litt. Det er uaktuelt å kutte i eldreomsorg og skole for å få råd til å fjerne formuesskatten, sier han.

For å få til de nødvendige skattegrep og sikre at de blir varige, tar Giske til orde for forhandlinger om et bredt skatteforlik på Stortinget. Dette bør Høyre og Frp være med på. Det handler ikke om å gjemme unna uenighet i skattepolitikken, men finne fram til et system som skaper større forutsigbarhet. Vi har tradisjoner for skatteforlik, selv om man er uenige i nivå på beskatningen for ulike grupper.

Landets boliger er nå målt opp og gjort klar til å bli et skatteobjekt. Alt er lagt til rette for økt skatt på eiendom. Så langt har Høyre avvist å ville drøfte økt skatt på bolig, enda «alle» økonomer i landet er enige om at det burde vært høyere skatt på bolig og mindre skatt på inntekt og formue.

«Flå de rike»

Med sin «vi skal flå de rike»-retorikk, har formueskatten hatt sin betydning for de rødgrønne. De rødgrønne trenger en slik «skatteretorikk». I januar forsøkte Roar Flåthen å anvende den samme retorikken om boligbeskatning.

– De oppe i Holmenkollen med store eiendommer slipper rasende billig unna. De betaler ikke skatt etter evne. Det er et paradoks at det er mer lønnsomt å investere i eiendom enn i personell og maskiner, sa Flåthen til Dagens Næringsliv.

Så langt har Høyre inntatt rollen som bremsekloss når det gjelder å få til en mer fornuftig og formålsrettet system for beskatning. Om Høyre er villig til å høre på fornuft, får vi kanskje signaler om på landsmøtet til helgen.

En del næringslivsledere, blant den Stein Erik Hagen, har antydet at bedriftsbeskatningen kan økes noe, om formueskatten droppes. Hvis en også legger opp til en radikal økning av skatt på dyre boliger, burde en komme et stykke på vei.

Trond Giske akter å drive politikk i temmelig fri dressur framover. Han har NHO og LO med seg på laget i kampen mot formueskatten. Det spørs om ikke den gamle nestlederen i Høyre, NHO-sjef John G. Bernander, nå for alvor begynner å overtale Erna Solbergs tropper til å følge i Trond Giske fotspor. NHO har vel også noen tanker om hvordan «de rike kan flås» hvis de rødgrønne absolutt vil det, mot å hive formueskatten og alt dens vesen på båten for godt.