Når NRK ikke har råd til å sende fotball-VM og OL i 2014 og 2016, kan det etter hvert gå den veien høna sparker med lisensen.
For to år siden solgte NRK rettighetene til å sende fotball-VM. Det var egentlig Alexander Rybaks skyld. Det var ikke planlagt at han skulle vinne Melodi Grand Prix og at NRK pent måtte arrangere den svindyre europeiske Grand Prix-finalen på Fornebu i fjor. NRK hadde rett og slett ikke råd til begge deler. De måtte selge fotballrettighetene og bruke millionene de fikk på Grand Prix.
Hvis NRK ikke kan sende fotball-VM, hvorfor skal vi da betale lisens?, spurte en del av landets mest ihuga fotballinteresserte. Daværende kulturminister Trond Giske sa at han i prinsippet var enig i at NRK bør sende de store idrettsarrangementene, men at han ikke ville gripe inn overfor NRK. Det fikk gå for denne gangen.
Dette var bare en forsmak på det som skulle komme. Under mediedagene i Bergen for to uker siden sa en noe betuttet kringkastingssjef, Hans Tore Bjerkaas, at han var foreberedt på at NRK ikke hadde råd til å kjøpe rettighetene til OL i 2014 og 2016. Det ble ikke noe ramaskrik fra rødgrønne politikere eller sportsgale TV-seere. En skulle neste tro de anser slaget som tapt.
Tidligere skaffet EBU, den europeiske kringkastingsunionen, seg rettighetene og solgte de videre til en levelig pris. OL-ledelsen har funnet ut at det er mer å hente dersom medierettighetene selges stykkevis og delt til høystbydende i de enkelte markedene. Nå er salget i gang – og prisene er stive.
Ikke med øks
Hans Tore Bjerkaas vil ikke gå løs med øks på egen organisasjon for å spare de millionene som trengs. Han ser ikke noen annen utvei enn å skuffe det norske folk og håpe på forståelse, for ikke å si tilgivelse.
TV2-sjef Alf Hildrum vet å utnytte situasjonen. Han har satt alle sine regnemestre i gang med å finne ut om det er realisme eller galskap å punge ut med rundt 100 millioner for senderettighetene til OL. Siste nytt fra ryktebørsen er at Hildrum er rede til å bla opp.
Drømmen for TV2 er å kunne sende OL på deres betalingskanal. Det ville gitt de ustyrtelig mange nye kunder på kort og lang sikt. Det eventyret har imidlertid kulturminister Anniken Huitfeldt tenkt å sette en stopper for.
Hun tolker de internasjonale reglene slik at det er mulig for et land å «listeføre» store mediebegivenheter. Det innebærer at regjeringen bestemmer at bestemte sendinger skal være gratis for alle. Det er nettopp det Huitfeldt legger opp til. Hun sender et forslag om dette ut på høring før sommeren. TV2 kommer garantert til å protestere mot NRKs styringsiver. «Listeføring» er dessuten ingen plankekjøring. Det kan være denne form for inngripen i markedet rammes av bestemmelser i EØS-avtalen.
Hvis kulturministeren lykkes i sin kamp for å sikre at alle i Norge kan se OL gratis, må TV2 kun basere seg på reklameinntekter. De vil hevde at Anniken Huitfeldt har «ødelagt markedet» og prisen på rettighetene må settes ned. Det ligger an til mye spill og tautrekking framover.
Øremerket NRK
Bærebjelken for TV-lisensen er at NRK tilbyr programmer som hele det norske folk ønsker å se eller høre. Derfor er NRK opptatt av, nesten mer enn godt er, å vise til høye lytter-og seertall. Når NRK mister de store sporstarrangementene, vil dette over tid påvirke folks villighet til å betale en spesiell lisens øremerket NRK.
I den borgerlige leir har de startet nedtellingen for NRK-lisensen. Det er imidlertid uklart hva de vil erstatte den med. Det snakkes både om privatisering av NRK med full tilgang til reklame og til å finansiere NRK over statsbudsjettet.
Markedskreftene ser ikke ut til å la seg stanse. Det er de som har et ørlite håp om at Anniken Huitfeldt med sin «listeiver» skal klare ødelegge markedsverdien på OL-rettighetene så pass at NRK kan komme til å hive seg på pengegaloppen på overtid. Det er så pass urealistisk at Hans Tore Bjerkaas ikke vil snakke om det, knapt nok drømme om det.
Kommentar i Vårt Land