Opprør mot politikken

Kapital og marked styrer etter kortsiktige egeninteresser når det er det motsatte som trengs: langsiktige fellesinteresser. Et folkelig opprør er på gang mot politisk tafatthet.

Politikerne i EU og USA klarte på overtid å finne løsninger på den akutte krisen de sto overfor. Hellas snubler videre, og Barack Obama har fått lov til å øke den gigantiske utenlandsgjelden. Felles for de to løsningene er at det er den fattigste del av befolkningen som rammes hardest. Det samme skjer i Island, Irland, Portugal, Spania og Italia. Det virker uunngåelig at det strammes inn på velferdsordninger når staten må kutte brutalt i sin pengebruk.

Hvis brutale kutt kombineres med at de rikeste rammes minst like hardt, kan en få folk med på en hestekur. Problemet er at i land etter land slipper de rikeste billig unna. Republikanerne i USA er til å grine over. I forrige uke maktet Tea party-bevegelsen å tvinge igjennom at det skal kuttet kraftig i de beskjedene velferdstiltakene de har i USA.  De nekter plent å godta at de rike bidra med å betale mer skatt. Børsene verden over vender tommelen ned for den løsning Republikanerne har tvunget igjennom. Lørdag kom meldingen om at USAs kredittverdighet er nedgradert.  

Barack Obama leder er land preget ev skattefobi og statsskekk. Neste år må han føre en valgkamp der han må si klart i fra at han vil «ta fra de rike» og bruke de øke skatteinntektene til å skape mer vekst i økonomien. Obama har endt opp som en blek skygge av den forandringsagenten han sa han ville være. Han er dog den beste presidenten for USA og verden.

I USA kontrollere en prosent av befolkningen 40 prosent av formuen. Det bærer utfor stupet om egeninteressene til denne minoriteten skal styre politikken. Verdensøkonomien vil få seg en alvorlig knekk dersom verdens største økonomi skal styres av Tea Party- politikere som rir ideologiske kjepphester som ikke er annet enn manglede solidaritet og egoisme satt i system.

De indignerte

I Spania okkuperer nå «de indignerte» sentrale plasser i flere byer. De rundt førti prosent av de unge som er arbeidsledige, ser ingen lys i tunellen. Unge og eldre organiserer seg uavhengig av partier og fagbevegelse med krav om en radikalt ny politikk. De er inspirert av aksjonister fra Island som maktet å få folket til å si nei til EU og egne politikere som krevde at de skulle være med å betale gjeld som bankspekulanter hadde pådratt seg.  

Tilsvarende løse grupperinger som «de indignerte», er også dannet i Hellas og i Storbritannia. Felles for dem er at de gir politikerne og EU det glatte lag. EU er dannet med basis i markedet og kapitalens frie flyt. Kapitalen, representert ved sentralbank, ratingbyråer og diverse finansinstitusjoner er enøydheten satt i system. Det som teller for lånegiverne, er at de ikke skal ta tap uansett. Blir et land en usikker betaler, blir renten høyere, og krisen forsterkes. Vinnerne i dette systemet er de som har kapital. De som ikke noe annet å si til Hellas enn at «tæring må settes etter næring, alle må gjøre opp for seg», viser det at de er fanget i det finansielle sneversyn.

Det opprøret som vokser frem i Europa, er et angrep på samrøret av kapital og politikere i EU. Kapitalmakten holder landene som får betalingsproblemer i et jerngrep som får selv liberale Financial Times til å kalle det ”hensynsløst og vanskelig å forsvare moralsk og økonomisk”. De siste tiårene har nyliberalismen rådd grunnen og politikerne har overlatt stadig mer styring til markedet. Det kan fungere et stykke vei. Nå viser det seg at «systemet» ikke klarer å løse de problemene det har bidratt til å skape. Problemet er at kapitalen styrer etter kortsiktige egeninteresser når det er det motsatte som trengs: langsiktige fellesinteresser.

Det folkelige opprøret vil vokse seg sterkere etter hvert som virkningene av den økonomiske krisen brer seg. Dette opprøret kan få makt gjennom de demokratiske organer. Går det galt, oppgir de demokratiet og radikalisere i retning av revolusjonære protestbevegelser.  

Kommentar i Vårt Land 8 august

Bilde

«De indignerte» i Spania har okkupert sentrale steder i flere byer. De er i ferd med å gi opp dagens politikere og krever en radikalt ny politikk for å komme ut av den økonomiske krisen.