Arne Johan Vetlesen, Bushra Ishaq, Sindre Bangstad og Thoma
Hylland Eriksens minner i sin kronikk i Aftenposten mandag 22.august om at ytringsfriheten
ikke en ubegrenset. Det er noe vi alle vet. Ytringsfrihetskommisjon er blitt rost
så pass opp i skyene siden 2000 at det er forfriskende at de fire mener kommisjonen er
vel naive og at den individualiserer ansvaret for innhold og formen på ytringer.
Mer påfallende blir det når de fire hevder at Ytringsfrihetskommisjonen nærmest
har forledet redaktører til å fraskrive seg ansvaret for å håndheve straffelovens
paragraf 135 (a) som faktisk forbyr rasistiske og diskriminerende ytringer.
Slik taler i beste fall etterpåklokskapen. Hvis straffbare ytringer er
publisert de siste årene, burde noen og enhver tatt ansvar for å anmelde
forholdet.
De fire problematiserer videre at det skulle være et absolutt
skille mellom ytringer og handlinger. Derfor har den som fremsetter meninger et
ansvar for den virkelighet som kan bli skapt av hatefulle ytringer. Vel og bra.
Det er derfor det er straffbart. Her slår de inn åpne dører.
De mener videre å kunne vite at Anders Behring Breiviks
virkelighetsforståelse er blitt styrket av en offentlighet hvor grensen for
hatefulle ytringer det siste tiåret er strukket vel langt. Det vet vi fint lite
om. Det terroristen selv har hevdet offentlig, anses som så pass moderat at det
ville ha passert selv om den beskårede ytringsfrihet de fire tar til orde var
gjort gjeldende.
De fire skriver at «det påhviler politikerne et tungt ansvar
for å si at alle ytringer ikke bør tillegges like stor verdi og at det ikke er
en menneskerett å ytre seg i offentligheten». Det er nærliggende å tolke de
slik at de mener straffelovens paragraf 135 a) skal strammes inn i ordlyd eller
praksis eller bare «synser» de om at noen der ute bør skjerpe seg?
Ytringsfrihet handler om å ha lov til å mene offentlig selv
om det krenker noen. Grensen går blant annet ved å oppfordre til vold, hat og
diskriminering. Det er straffbart. Det flerkulturelle samfunn skaper spenninger
i alle land. Svaret på de utfordringer vi står overfor, er ikke mer overvåkning
og innskrenkning av ytringsfriheten, men å leve med uenighet og spenninger, beholde
roen, bevare verdier, regulere anonymitet og tilbakevise uforstand med ordets
våpen.
Innlegg i Aftenosten 25 august