PST-sjef Janne Kristiansen har som mange andre sjefer tidligere kommet til at det er bedre å ta real selvkritikk framfor å forsvare ord og uttrykk som er blitt misforstått. Det hun sa om Anders Behring Breivik ble galt der og da, skriver redaktør Magne Lerø.
PST-sjef Janne Kristiansens varemerke er tydelighet, og i henne er det ikke et fnugg av
redsel for å si det hun mener. Hun har i tillegg evnen til å bruke ord og
utrykk som ikke er dusinvare. Slik går rett hjem hos journalister.
Det tok et par dager før PST-sjefen kommenterte terroraksjonen. Byråkratutgaven av
en kommentar kunne da vært at ”han er ikke blitt overvåke av oss, det ser ut
til at han har etterlat seg spor som har gjort at vi har fattet mistanke, det
er praktisk talt umulig ut fra det mandat PST har å oppdage enkeltpersoner som
alene og i dypeste hemmelighet planlegger attentater, men vi skal selvsagt gå
igjennom saken, løfte på hver stein for å se om det er noe vi kan ha oversett”.
Ikke
en gang Stasi
Janne Kristiansen versjonen av dette ble at ”ikke en gang Stasi kunne ha oppdaget
ham, skal vi oppdage slike måtte vi hatt en ”chip” inne i hodet, han har et
perfekt arisk utseende, Hitler ville hatt plakater av ham”.
Det er saklig sett ikke noe galt i det hun sier. Det er dette hun mener. I den emosjonelle situasjonen som rådet, og som langt på vei råder ennå, er dette ord som ikke kommuniserer. Det
mest malplasserte er henvisningen til utseende og Hitler som stammer fra et
intervju hun ga til The Sunday Times.
– Dette beklager jeg virkelig dypt. Det var aldri meningen at denne artikkelen skulle komme på trykk og det var heller ikke godkjent av meg. Jeg svarte på et ledende spørsmål etter å ha
blitt snakket varm. Jeg burde aldri svart på spørsmålet. Når det er sagt er jeg
selv ansvarlig for at jeg brukte de ordene. Og det beklager jeg som sagt sterkt,
sier Kristiansen til VG. Hun svarte på et ledende spørsmål etter å ha snakket
seg varm.
Ikke feil
Det andre Kristiansen er blitt kritisert for er at hun med sitt ordvalg nærmest utelukker at PST kan ha gjort feil. Hun opptrer med skråsikkerhet i en situasjon der mange stiller spørsmål
med om PST har gjort jobben sin godt nok. Hun sa riktignok til mediene at de
skulle ”snu hver stein” og evaluere egen innsats. Men dette druknet i det
tydelige billedspråket om Stasi og chip.
Anliggendet for Kristiansen var å gi et tydelig svar på det spørsmålet alle ville ha svar på: Har PST oversett Anders Behring Breivik? Blir høyreekstreme miljøer overvåket godt nok eller har
PST brukt for stor del av sine ressurser på å overvåke islamske terrorister? Kristiansen
vil ikke være med på at PST har oversett noe. Hun avvier at de ikke følger godt
nok med på den høyreekstremistiske siden.
Mitt i kaoset ønsket Kristiansen å formidle trygghet til befolkningen ved å si at ”vi
har kontroll ”.
Det er en del som mener PST ikke har den kontrollen Kristiansen bedyrer at de har. De
som har tatt til orde for at hun bør trekke seg, uttaler seg ute å kjenne godt
nok til situasjonen i PST. Det vi har fått vite etter at Kristiansen kom med
sine uttalelser, tyder på at hun har rett. Anders Behring Breivik etterlot seg
ikke andre spor enn lovlig handel. Skal slike som Behring Breivik bli oppdaget,
må PST gis større fullmakter til overvåkning og vi må få nye regler for hva
slags handel det skal knyttes registrering og overvåkning til.
Når kaos råder og situasjonen preges av frustrasjoner og sterke følelser, er det lett
for å trå feil. Kristiansen voktet ikke sine ord med omhu. Saklig sett står hun
for det hun sa. Hun har alt å vinne på å ta selvkritikk på ord og utrykk som
skaper misforståelser. På den måten kommer hun seg videre med de sakene som er
viktigere enn ordvalg.