Skal vi dømme ut fra reaksjonene etter 22.juli, blir det mer
overvåkning og selv om eksperter og ytringsfrihetsforkjempere advarer mot det. VG
har servert lettvintheter som vi bør unngå.

Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av
miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av
22.juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som
ukebladet Mandag  Morgen har snakket med,
advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer
fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort.
De advarer mot mer overvåkning. Vi må gi avkall på den frihet og åpenhet som
preger det norsk samfunnet dersom vi skal gi Politiets sikkerhetstjeneste en
rekke utvide fullmakter og stenge områdene rundt sentrale bygninger.

Det har kommet en rekke utspill etter 22.juli som tyder på
at mange er rede til å akseptere mer overvåkning. Noen av dette kan skyldes at
man i den opphetede situasjonen som har preget oss den siste måneden, har tatt
til orde for løsninger som en etter hvert innser ikke var de beste. La oss ta
VG som eksempel.

11 august kunne de fortelle at Anders Behring Breivik for ni
år siden skrev følgende på FpUs debattforum: «Jeg vet om 2 personer som har
tilknytning til Al Qaida som har sin base i Norge. Dette er konsekvent dysset
ned  at POT/Regjeringen. Hvis jeg vet om
to tilfeller finnes det i alle fall 10».

FpU-leder Ove Vanebo beklager at ingen i ledelsen den gang
tok kontakt med Behring Breivik og forklarte ham at den typen utsagn var
uakseptable. Det er selvsagt lett å si i ettertid. At Vanebo sier det han gjør,
er forståelig. Slik blir de ferdig med saken.

Dagen etter følger imidlertid VG opp på lederplass med å
hevde at det er vanskelig å forstå at det Behring Breivik skrev har gått
FpU-ledelsen og PST hus forbi. VG mener at bare navnet Al-Qaida burde utløst alarmklokkene.
De vil ikke vente et år til
undersøkelseskommisjonen legger fram sin rapport før det trekkes politiske
konklusjoner. Hva VG mener med det, er ikke godt å si. Enten mener de PST ikke
har gjort jobben sin, eller så mener de PST må gis fullmakter slik at det
Behring skrev burde få PST til å engasjere seg.

Dette er etterpåklokskap. Hvis en person i begynnelsen av tjueårene
på ytterste høyre fløy offentlig hevder at han kjenner terrorister på ytterste
venstre fløy, skal det da føre til at han blir overvåket?  Eller hvis noen hevder de som har makten i
Norge dysser ned trusselen som muslimske terrorister representerer, skal dette
gi grunnlag for overvåkning?  Det skrives
de merkeligste ting på sære blogger. Hvis slike ytringer skal gi grunnlag for
overvåkning, må mange hundre, kanskje tusen, flere personer settes på PSTs
lister.

Sjansene for at Behring Breivik skulle kjenne til Al
Qaida-terrorister som PST ikke kjenner til, er nær null. Behring Breivik forsøkte
å gjøre seg selv viktig med det han skrev i 2003. Og han røper sin trang til konspirasjonsteorier.
Men ut fra det han skrev, var det ikke noe grunnlag for å overvåke ham. PST har
ikke sovet i timen.

Vi ønsker ikke en situasjon der PST skal ha observatører på
politiske møter for å høre hva som blir sagt for deretter å starte overvåkning
at de som framsetter mistenkelige uttalelser.

I Aftenposten i går skrev Arne Johan Vetlesen, Sindre
Bangstad, Bushra Ishaq og Tomas Hylland Eriksen en kronikk der de hevder at
Ytringsfrihetskommisjonen individualiserer ansvaret for innhold og formen på
ytringer.  Kommisjonen skriver at « vårt
demokratiske system….er basert på en forestilling om at det offentlige rom
stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker».
Kronikkforfatterne mener dette er naivt. De hevder at det er sannsynlig at
Behring Breiviks virkelighetsforståelse er blitt styrket av en offentlighet hvor
grensen for hatefulle ytringer det siste tiåret er strukket svært langt.

«Det påhviler norske redaktører og  politikere et tungt ansvar i tiden som kommer
for å si at ikke alle ytringer bør tillegges like stor verdi; at det ikke er en
menneskerett å ytre seg i offentligheten; og at visse ytringer ut fra juridiske
og moralske vurderinger ikke er akseptable», skriver de.

Det er ikke godt å vite hva de mener. Det kan være de mener
det Behring Breivik har publisert, ikke burde vært publisert, selv om dette regnes
for ganske moderat. De mener redaktører bør stramme inn med hensyn til hva
slags meninger de setter på trykk. Det er greit å mene det og overlate ansvaret
til redaktørene. Men hva mener de politikerne skal gjøre? Det er de som lager
lovene.  Mener de straffelovens paragraf
135 a som forbyr hatefulle ytringer bør strammes inn