Janne Kristiansen har tatt en så pass stor dose selvkritikk at hun kan baute seg videre i de brottsjøene hun vil møte framover. Per Sandbergs (Frp) forsøk på å blåse opp til storm, er for dårlig forberedt og kommer for tidlig.

Hadde PST-sjef Janne Kristiansen 25.juli ordlagt seg slik hun gjorde i går, ville hun hatt en langt sterkere stilling som PST-sjef enn hun har i dag. Kristiansen har da også tidligere beklaget den skråsikkerhet hun framsto med da hun første gang kommenterte terroraksjonen. Hun frikjente PST fullstendig med å henvise til at ikke en gang STASI i gamle Øst-Tyskland kunne oppdaget slike som Anders Behring Breivik. En må ha en ”chip” inne i hodet på folk for å oppdage denne typen soloterrorister, hevdet hun.

Det var manglende erfaring som leder for en stor virksomhet i krise, som fikk henne til å si det hun sa. Hun ville beskytte og forsvare sine egne mot den kritikken hun regnet med ville komme. Hun bagatelliserte nærmest at Behring Breiviks navn var duket opp på en liste over folk som hadde handlet i utlandet med et firma som solgte kjemikalier som kunne brukes til å fremstille en bombe. I ettertid har det vist seg at denne listen var utarbeider av ”Global Shield”nettopp for at de hemmelige tjenestene i europeiske land skulle kunne ha mulighet til å sjekke opp personer som står på listen.

Våpenregisteret

Kristiansen vil ikke svare på om de for eksempel sjekket Behring Breivik mot våpenregisteret. Hun nøyer seg med å si at han ble sjekket mot deres register. Sannsynligvis er det et register av personer det er grunn til å mistenke av en eller annen grunn, hun da snakker om. Kristiansen utelukker imidlertid ikke som hun gjorde første gang hun uttalte seg, at PST kunne ha oppdaget noe mistenkelig knyttet til Behring Breivik om de hadde undersøkt nærmere. Om de burde ha gjort det, overlater hun til 22.juli kommisjonen å vurdere. Samtidig viser hun til at PST for egen del er i ferd med å vurdere egen innsats.

Kristiansen gjør det klart at hun ikke har noen planer om å trekke seg. Hun sier til Aftenposten at hun ser det som en plikt å stå på i den krevende situasjonen PST er inne i.

– Det er regjeringen som bestemmer når jeg skal gå sier hun.

Og Knut Storberget har gjort det klart at han har tillit til henne. Hun blir sittende. Dermed kan Per Sandberg, nesteleder i Frp og leder av Stortingets justiskomitè konstaterer at hans stormløp mot Kristiansen ikke har ført fram, i alle fall ikke i denne omgang. Sandberg hevder Kristiansen har avslørt at hun ”ikke besitter kompetansen som kreves for å bli sittende i sin stilling”. Han mener hun har servert ”svada og merkelige utsagn”etter tragedien.  Det har Sandberg for så vidt rett i. Og her er faktisk Kristiansen på linje med ham. Derfor har hun beklaget det hun sa.

Elvestuens tro

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, henger seg på med å tro at det kan bli aktuelt å skrifte ut PST-sjefen. Den slags tro er ikke mye å spare på når Storberget har sagt han har tillit til henne. Skal Sandberg og Elvestuen gå videre, må for det første Elvestuen bestemme seg og dernest er det Storberget skytset må rettes mot. Han tar jo nå det hele og fulle ansvaret for at Janne Kristiansen står på broen videre.

Høyre og KrF har klokelig ikke startet et råkjør mot PST-sjefen nå. Det ser ut til at de er fornøyd med at Kristiansen har beklaget sine uttalelser. Det var kommet så langt at også Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder i SV, hang seg på kritikken av henne. I går var det en mer ydmyk og langt mindre kategorisk PST-sjef som var på arenaen. De rødgrønne pustet nok lettet ut.

Janne Kristiansen har svekket sin egen posisjon ved å ha uttalt seg uklokt og klønete. Det er ikke politisk vilje til å la dette få den konsekvens at hun må trekke seg som PST-sjef. Hun har reddet seg i land ved selvkritikk og demonstrert i går at hun har lært.

Storbergets mening

Om Janne Kristiansen skal gå av på grunn av at de ikke oppdaget eller sjekket opp Behring Breivik, er et annet spørsmål. Både Kristiansen og Storberget later til å mene at det er tema før om et års tid etter at 22.juli kommisjonen har levert sin innstilling. Det er slett ikke sikkert en kan parkere ansvarsspørsmålene så lenge. PSTs innsats og politiets disposisjoner bør kunne bli gjenstand for behandling i Stortinget før den tid. Per Sandberg kan be Knut Storberget redegjøre for og vurdere det som har skjedd. Men tiden er ikke inne. Skal en komme videre, er vi avhengig at både PST og politiet har kommet videre med å vurdere egen innsats. Det kan være det er grunnlag for at etatene tar større doser selvkritikk enn det de fram til nå har tatt. Og det kan være at Knut Storberget vil kritisere disposisjoner PST og politiet har foretatt, eller at han stiller helt og fullt bak de etater han har ansvaret for.

Det er en krevende situasjon og rolle for alle impliserte, herunder Per Sandberg. Han bør ikke trekke for raskt, men gå planmessig fram for å klargjøre ansvarsforhold og hvilke konsekvenser det bør få. Her kan og bør det skje mye før neste sommer.