Kirkelige forviklinger

Gjør biskopen til en normal sjef, lag ikke saus med nye kirkelige forvatningsnivåer og sørg for at det blir flest mulig ansatte i menighetene, ikke oppover i kirkebyråkratiet.

Det er et middels stort under at medlemmene i utvalget under ledelse av Trond Bakkevig, som har utredet hvordan Den norske kirke bør organiseres, er enige. Det har de klart ved kirkepolitisk formuleringskunst av ypperste klasse. Men skinnet bedrar. Utredningen er gull verd. Konklusjonene henger ikke på greip. Kirken er i ferd med å vasse ut i en byråkratisk hengemyr der de må vente lenge på en som kommer og spør: Vil du bli frisk fra «byråkratis-smitten»?

Kirkemøtet har vedtatt at det skal være tre forvaltningsnivåer i kirken. Det må bety sokn, bispedømme og sentralplan.  Gruppen foreslår i praksis et fjerde, at det skal opprettes 80 prostiråd, blir fort godt over hundre, istedenfor dagens fellesråd på kommuneplan. Her skal prester og andre ansettes. Prostirådene blir dermed det nye maktsentrum i kirken. Bispedømmeråd og sokneråd vil få mindre makt. I utredningen later en som om alle (som vil) skal bli styrket. Ingen skal svekkes. Men det er på papiret.

Det er ikke noe poeng å konstruere et nytt forvaltningsnivå for at alle ansatte skal ha få samme arbeidsgiver. En har jo bispedømmerådene hvor prestene i dag er ansatt. I Oslo som har flest ansatte, er alle andre ansatt i Oslo kirkelige fellesråd. Istedenfor å slå disse to rådene sammen, foreslår de at det skal splittes opp i kanskje åtte enheter. Det betyr åtte prostisjefer i tillegg til proster, åtte personalsjefer osv. Bare i Oslogryta der det bare er å ta T-banen til hverandre. Det blir spinndyrt med  åtte organisasjoner framfor en større.

Postirådene kommer til å ende opp som pengesluk. Hvert bispedømme kan heller utstyre seg med de seksjonsledere og de råd det er behov for og plassere de nærmere menighetene dersom avstand er et problem. At det blir god avstand mellom bispedømmerådet og den enkelte menighet, er utmerket. Det er lokalt kirken skal drives. Det er her en trenger flest folk, ikke i systemet oppover.

Bakkevig-gruppen later som om de har løst problemet med to arbeidsgiverlinjer. På papiret ja. Lønnsslippen og arbeidsavtalen skal komme fra prostirådet, men biskopen skal ha tilsyn med prestene og prosten, som ansettes av bispedømmerådet, skal være leder for prestene. For en kokkelimonke. Den slags personalpolitiske merkverdigheter er knapt oppfunnet. Hvordan ser en for seg å løse en Gelius-sak eller en konflikter rundt en uregjerlig prest i en slik struktur?

Når prostirådene skal styre med pengene og ansette alle medarbeidere, kan en lure på hva en skal med bispedømmerådet. De er tiltenkt et helhetlig ansvar. Lykke til.

På samme måte som vi har branntilsyn, medietilsyn og helsetilsyn, er tanken nå å skjenke oss et skikkelig kirketilsyn. Det er den rollen biskopene er tiltenkt. De skal strippes for innflytelse. Ordets makt beholder de riktignok.

Til alle tider har biskopene hatt stor beslutningsmyndighet i kirken. Det er ingen ledere i dag som blir valgt etter en så omfattende prosess som biskopene. De har legitimitet i bøtter og spann. Likevel skal de nå henvises til tribunen, godt unna det virkelige spillet og tøffe beslutningsprosser.

Hvorfor skal man sause det til med de merkeligste organisasjonsstrukturer i kirkelig sammenheng?  Biskopen bør være øverste sjef i bispedømme slik en rektor er det på Universitet og teatersjefen på teateret. Ved siden av seg trenger biskopen en praktisk talt likestilt direktør som tar seg av det meste i det daglige. Biskopene må slutte å snakke om at de er tilsynsmenn. Det ordet oser det for mye riksrevisor Kosmo og statlige kontroll av. En biskop skal være en god sjef, en bedre forkynner og teolog enn prester flest og være en strateg med godt personalpolitisk gangsyn for alle grupper ansatte. Det holder.

Biskopene bør være sterke, handlekraftige ledere, ikke stues bort på tilsynsloftet. Ingen av de bør få ha jobben mer enn i femten år eller til de fyller 65. Etter det kan de fungere som seniorprester i menigheter rundt om. Det blir stas rundt om i menighetene å få eks-bispen på besøk.

Kirken har nå en gyllen sjanse til å få rydde opp i sin organisasjonsstruktur. Nedlegg alle fellesråd på kommuneplan. Det holder med sokneråd som kan danne overbygninger der det trengs. Legg ned Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, overfør en del av de ansatte til Kirkerådet og meld kirken inn i arbeidsorganisasjonen Spekter der tilsvarende organisasjoner er medlemmer. La Spekter få i oppdrag å hjelpe kirken til å tenke klart, normalt, enkelt og profesjonelt.

Kommentar i Vårt Land 19 sept