Med rikingen Warren Buffet på laget, lanserer Barack Obama en kraftig skatteskjerpelse for de rikeste. Republikanerne står igjen som de
snevre egeninteressenes forsvarer,

Barack Obama ser ut til å være i ferd med å dra seg selv opp av den kompromisshengemyra han har havnet i. For to uker siden lanserte han
forslaget om å sette en million arbeidsløse vei- og anleggsarbeidere i gang med nye byggeprosjekter og nødvendig vedlikehold. Mer av den medisinen som virket
da finanskrisen var på sitt verste, med andre ord. Økonomene kaller det «keynesiansk stimuleringspoltikk». Samtidig går han inn for å kutte i statens
kostnader slik at en kan hindre at statens gjeld øker. De må få satt en stopper for den galopperende statsgjelden.

Kostnadskutt er det eneste tiltaket Republikanerne går inn for. Barack Obama  frykter at ensidig kostnadskutt vil føre til lavere etterspørsel og at amerikanske økonomi vil
skru seg nedover. Republikanerne fremsier «kostnadskutt» nærmest som en trosbekjennelse. De har inntatt en ideologisk posisjon som er i beste fall må
sies å være omstridt blant økonomer.

Men stimuleringstiltak og kostnadskutt er ikke nok, i følge Obama. I går lanserte han sitt tredje virkemiddel for å bedre USAs økonomi,
økte skatter for de rikeste. Han vil at de rike skal betale 8,5 milliarder mer i skatt.

–         Vi kan ikke bare kutte oss ut av dette hullet, sa Obama og mente det ikke var urimelig å be hegdefondsforvaltere betale samme
skattesats som rørleggere og lærere. Den slags retorikk går hjem hos velgere. Det er tydelig at Obama nå har begynt kampen for å bli gjenvalgt som president
neste år.

Skuffet velgere

Obama har i lang tid slitt på meningsmålingene. Han har
skuffet store velgergrupper og har ikke innfridd de skyhøye forventningene han
skapte og som bragte ham inn i Det hvite hus til stormende applaus. Han
forsøker nå å komme på offensiven ved å utfordre Republikanerne. Velgerne er
klar over at Republikanerne har stor nok makt i Kongressen til å få satt en
stopper for Obamas skatteøkninger. Skal Obama vinne fram, er han avhengig at
Demokratene vinner det neste valget til Kongressen.

Når en skal velge en president er velgerne opptatt av hva
kandidatene mener og står for. Det andre de er opptatt av, er om den som vil
bli president er sterk nok til å få banket igjennom sin egen politikk. Mange
mener at Obama svikter når det gjelder gjennomføringskraft. Hans retorikk er
det ingen ting å si på, men det er et langt stykke igjen før han framstår som
en politisk ringrev som sørger for å få loset egne saker gjennom
beslutningskverna. Dette kan endre seg. Det siste året har Barack Obama følt
seg tvunget til å ta hensyn til at han neste år må gjenvelges. Det er dette som
har tvunget han til å inngå kompromisser med Republikanerne. Han har vært
opptatt av å ikke framstå som en «ytterfløyspolitiker», men som en som makter å
finne løsninger inn mot sentrum.

 

Hva flertallet av amerikanske velgere vil ha, er ikke godt
si. Det er i alle fall positivt at Obama i god tid et tydelig på hva han
vil.  Nå gjelder det å bygge allianser og
skape tro på hans løsninger vil føre fram. Han ser ut til å ha fått verdens
tredje rikeste mann, Warren Buffet, med på laget. Buffet sa for en tid tilbake
at skatten for slike som ham selv burde økes. Han synes det er urimelig at han
har en lavere skatteprosent enn sin sekretær. I dag er kapitalbeskatningen på
15 prosent. Tanken er å øke denne til nivået for den vanlige
inntektsbeskatningen.

Hvis Obama lykkes i å få en liten hær av rikinger til å
fronte høyere skatt for de rikeste, vil det kunne ha stor betydning. Republikanerne
påstand om at skatteskjerpelser for de rike vil svekke økonomien, blir kraftig
utfordret når rike investorer tilbakeviser det. De risikerer å bli stående
igjen som forsvarere for egeninteressene. Og det er ikke få velgere som kun er
opptatt av hva som tjener egen sak og egen lommebok.