Det er god grunn til harde kamper om enkeltposter i budsjettet, men slik verden ser ut i dag tyder det på at regjeringen har funnet fram til en fornuftig budsjettbalanse.

Det gikk bare et par minutter etter at finansminister Sigbjørn Johnsen hadde gått på Stortingets talerstol, før pressemeldingene om at budsjettet ikke holdt mål ble sendt ut fra partikontorer og kontorene til diverse interessegrupper. Klokken 10.04 kunne vi lese at Høyres Jan Tore Sanner mente at budsjett ville gjøre oss enda mer avhengig av oljeinntektene og svekke bedriftenes konkurranseevne. Deretter fulgte alternativer, misnøye og protester fra diverse grupperinger på rekke og rad.

Klokken 10.53 ga NHO sitt syn til kjenne. Vanligvis er ikke NHO særlig fornøyd med statsbudsjettene de rødgrønne legger fram. De ber om mer innstramninger, større kutt i offentlige kostander og lavere avgifter og skatter for bedrifter. Denne gangen hadde pipen en noe annen lyd.

-Regjeringen har lyttet til NHO og konkurranseutsatt næringsliv og leverer et rimelig stramt statsbudsjettforslag for 2012 der bruken av oljepenger holdes i sjakk. Dermed kan kronen stabiliseres og renten kan holdes lav. Dette er det viktigste for norske bedrifter som konkurrerer ute og med utenlandsk import her hjemme, mener administrerende direktør John. G Bernander.

For Sigbjørn Johnsen betyr det at han har truffet planken. Det er det Bernander trekker fram som er viktigst for en finansminister. Så kan man selvsagt diskutere om Stortinget skal lytte til NHO som vil at det skal brukes enda mer penger på vei og tog, redusere skattetrykket for bedrifter og satse mer på forskning.  Det viktigste er at en regjering holder igjen på oljepengebruken og sikre en ansvarlig budsjettbalanse.

Den første fra opposisjonen som fikk ordet i Stortinget etter finansministeren, var Kenneth Svendsen fra Frp. Hans første poeng var at budsjettet var for grått og kjedelig. En slik beskrivelse av et budsjett som statsminister Jens Stoltenberg selv har kalt for et «nei-budsjett»  kan de rødgrønne leve utmerket med. I velkjent Frp stil skjøt Svendsen deretter løs på det ene og det andre. Det blir nok andre boller når partiets nye finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik Olsen, kan svinge seg i salen. Hans oppgave er å få Frps økonomiske politikk til å henge bedre sammen og gjøre den mer spiselig for Høyre. Da holder det ikke å mase om at en skal bruke flere oljemilliarder på alle mulige slags gode formål. Det kan Frp bare glemme å få Høyre med på.

Høy oljepengebruk

NHO peker på at siden finanskrisen i 2008 har Norge mistet 57 000 arbeidsplasser i private bedrifter, mens offentlig sektor har vokst med 43 000. Denne utviklingen er ikke bærekraftig fordi den i hovedsak finansieres av en altfor høy oljepengebruk. Den tid den sorg, tenker de rødgrønne. Denne gangen har de vært opptatt av å snu trenden som har preget de fleste budsjettene de rødgrønne har lagt fram. Det må strammes inn. Kostbare reformer og nye rettigheter lar seg ikke lenger finansiere. Det må i tilfellet skje ved omdisponeringer innenfor rammene.

Høyre og venstre etterlyser en sterkere satsing på innovasjon, kunnskap og forskning. Det er det ikke lett å være i mot det. Spørsmålet er hvilke kostander de vil kutte for å få mer penger til disposisjon til disse formålene.

«Skal vi trygge velferden i årene som kommer må vi skape mer, ikke skatte mer», sier Jan Tore Sanner som er finanspolitisk talsmann for Høyre. Nå legger ikke regjeringen opp til å skatte mer. De mener skattenivået er greit som det er og tror ikke på at man får mer vekst og velferd av å redusere skattetrykket.  Men når det gjelder formueskatten har Høyre et poeng. Både Roar Flåthen og Trond Giske har i år framstått som sannhetsvitner for at formueskatten hindre nyskaping, vekst og mulighetene for å sikre norsk eierskap i viktige bedrifter. Senterpartiet vil også ha vekk skatten på såkalt «arbeidende kapital». Mye taler for at vi får endringer i formueskatten i neste budsjettrunde, endringer som NHO ikke vil være fornøyd med, men som de vil si i det minste er et skritt i riktig retning.

Noen fryktet regjeringen ville legge opp til å innføre eiendomsskatt i årets budsjett. Det burde ha skjedd i kombinasjon med redusert formueskatt. Men det kan komme neste år. Det er mange som eier bolig. En eiendomsskatt ville rammet de som tross alt sitter best i det økonomisk dersom mindre boliger unndras beskatning.  Istedenfor velger regjeringen å ramme folk flest med å øke moms på matvarer med en prosent. Denne skatteøkningen slår sterkest ut for de som har dårligst økonomi.  Regjeringen satser på denne skatteøkningen fordi de regner med det betyr betydelig mindre bråk enn om de innførte en beskjeden eiendomsskatt.

Samhandlingsreform

Det er flere usikkerhetsfaktorer i årets budsjett. Den ene handler om fordeling av helsekostnadene mellom sykehus og kommunene knyttet til den såkalte samhandlingsreformen.  Fem milliarder er tatt fra sykehusene og ført over til kommunene.  Dersom alt blir som i dag, vil sykehusene fakturere kommunene for det samme beløpet. Meningen er at kommunene skal satse på fore bygging og «minisykehus» der døgnprisen er langt lavere enn på de store sykehusene. Kommuner og sykehus er dårlig forberedt. Det blir garantert mye forvirring i økonomistyringen i året som ligger foran.

Men det store spørsmålet er utviklingen i internasjonal økonomi.  De finansielle spåmennene er uenige om hva som vil skje. De fleste heller i pessimistisk retning. Det ligger nok en dæsj pessimisme innbakt i neste års budsjett. Vel en time etter at statsbudsjettet var lagt fram, sto finanseksperter fram og hevdet at regjeringen er for optimistisk i med tanke på det som vil skje i Europe neste år.

«Neste år, er neste år. Det er langt fram»- Sigbjørn Johnsen kan selvsagt ikke si det. Men det er slik han må tenke. Han må leve med løse teltplugger. Å sette seg i bevegelse når det blåser opp til økonomisk uvær viste regjeringen at de kunne under finanskrisen.  Da traff de også planken rimelig  bra.