Randi Flesland, forbrukernes slugger, har solid erfaring fra nærkamp med uregjerlige og hardtslående flygeledere. Nå har hun terget på seg baronene i handelen i et forsøk på å gi forbrukerne økt makt.
Direktøren i Forbrukerrådet, Randi Flesland, er ikke lett å skubbe seg på. Bare spør sjefen for Rema 1000, Ole Robert Reitan. Flesland hevder hun har sikre kilder på at Rema 1000 motarbeider ordningen med at de sunneste matvarene merkes med nøkkelhull. Hun sparer ikke på konfekten: «Det oppfatter vi som destruktiv adferd, en total mangel på samfunnsansvar og ikke minst kundefokus».
Ole Robert Reitan ble fullstendig satt ut da han hørte det. Han kalte påstandene «grove» og «utholdelige» og sendte mail til kreti og pleti inne bransjen for å bekrefte eller avkreftet påstanden. For sikkerhets skyld fikk han også en svindyr advokat fra BA-HR til å sende brev til Flesland de hun blir bedt om å skjerpe seg eller dokumentere sine påstander. Reitan slår i bordet med at de har økt antallet nøkkelhulls produkter med 40 prosent i år.
Økningen på 40 prosent beviser ingen ting. Det er ordningen matkjedene mistenkes for å ønske seg dit pepperen gror. Grunnen er at det er prispress på disse produktene og følgelig blir lønnsomheten lavere.
Når de store matkjedene blir angrepet, er det gjerne sjarmøren Ole Robert Reitan de sender ut i mediekrigen. Han er pen i tøyet, har et vinnende smil og virker mer som en sympatisk speidergutt enn en slu pengeteller som vil berike seg på det daglige brød. Matkjedeutvalget som leverte sin innstilling i vår, serverte et lite batteri av forslag som kunne begrense kjedenes makt. Randi Flesland ropte hurra og matkjedefolket vendte tommelen ned. Nå nærmer tiden seg for at politikerne må konkludere. Kampen tilspisser seg.
Anonyme kilder
Randi Flesland kan spillet. Hun vet at en noen ganger må fleske til for å få satt en sak på dagsorden. Hun beveger seg helt på grensen når hun operere med anonyme kilder som sannhetsvitne. Men den som intet våger, intet vinner i den gode strid for kundene, tenker hun.
Maktkampen innen dagligvarebransjen mellom leverandører og kjeder er et bikkjeslagsmål uten like. Matkjedeutvalget konkluderte med at kjedenes profitthunger bidrar til at matvareprisene i Norge er høyere enn det må være. Derfor krever det større åpenhet og tiltak for økt konkurranse. Thomas Angell, direktør i Virke, handelen interesseorganisasjon, mener matkjedeutvalgets favoriserer leverandørene og at det vil førere til dyrere matvarer.
Dette er langt fra den eneste krigen Randi Flesland fører for tiden. Forbrukerrådet har laget en «hormonapp», et liteprogram for smarttelefoner som varsler om hormonforstyrrende kjemikaler i kosmetikkprodukter som kan være farlige. «Men de er jo helt lovlige», protesterer Kosmetikkleverandørens forening og river seg i håret. «Det er riktig, men de kan være farlige. Forbrukerne kan velge», repliserer Flesland. Slik er det med den saken.
Hun har også lagt seg ut med den mektige finansnæringen. Forbrukerrådet har anket den såkalte «Røeggen-saken» til Høyesterett. De holder hardnakket fast på at DNB og andre banker har lurt kunder til å satse på spareprodukter det var alt for stor risiko knyttet til og hvor kun banken var sikker på å tjene penger. Flesland gir seg ikke. Får hun ikke medhold i Høyesterett, er hun troendes til offentlige å levere DNB-sjef Rune Bjerke en refs for uetisk opptreden og for å svikte sine kunder.
Bare blåbær
De kampene Randi Flesland nå fører er bare blåbær i forhold til den årelange striden med flygelederne i Avinor. Henne oppdrag var å kutte kostander. Det tok ikke lang tid før flygelederne gikk i strupen på henne. De ble både syke i flokk og flyene ble forsinket rett som de var. Flesland hadde full støtte i styret. Så hun drev på. Men da de rødgrønne fikk makten i 2005, bestilte de ro. Flygelederne fikk det som de ville, Flesland fikk en sluttpakke, lønningene skjøt i været, knapt noen ble syke, flyene gikk – de rødgrønne betalte seg ut av krisen.
Det er ikke alltid ledere kommer tilbake i toppjobber etter å ha fått så hard medfart som Randi Flesland fikk i Avinor. I de tre årene hun har vært direktør i Forbrukerrådet har det vært bølger rundt hennes lederstil. Hun kan sine saker og er dedikert for oppgave. Ingen er i tvil om hvem som er sjefen og hvor skapet skal stå.