Tre fastleger gjør opprør mot et sykemeldingsbyråkrati de mener er sløsing med ressurser. Det er all mulig grunn til motforestillinger mot politikernes tro på at flere regler, banketter, møter og rapporter får ned sykefraværet.
I Norge er politikerne enige om ikke å iverksette de tiltak forskeren er enige om vil få ned sykefraværet. Det er å la den enkelte arbeidstaker bli trukket i lønn eller at de må arbeide den første sykemeldingsdagen inn igjen, en såkalt «karensdag». Det har de gjort i Sverige – og det har gitt resultater. Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere til å anstrenge seg for legge forholdene til rette for dem som er syke. Når det rammer egen lommebok eller bunnlinje, blir folk mindre borte fra jobb. Slik er det praktisk talt i alle land i verden, med unntak av Norge. Hos oss har alle rett til å være syk med full lønn. Noen annet er det om vi blir skikkelig syke, altså uføre. Da må vi klare oss med rundt en tredjedel av lønnen eller lavere enn det. Dette har «de sterke», de som har jobb, bestemt.
20 prosent ned
Istedenfor å bruke økonomiske incentiver som forskerne er enige om virker, har vi laget en avtale mellom partene i arbeidslivet og staten for å få ned sykefraværet. Denne avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) har virket i 10 år. Målet var å få sykefraværet ned med 20 prosent. Etter annet kvartal i år økte sykefraværet med 2,5 prosent. Fortsetter denne utviklingen, nærmer vi oss minimal effekt av IA-avtalen. Stabiliserer fraværet seg, er det grunnlag for å si at vi er komme en tredjedel av veien til målet.
En har tatt stadig mer sindige virkemidler i bruk for å oppnå bedre resultater. I den nye avtalen som nå er satt i verk, skal legene gå på obligatorisk sykemeldingskurs, de skal lage rapporter til arbeidsgiver om ansattes «restarbeidsevne» og hvordan arbeidet bør tilrettelegges for dem, arbeidsgiver skal svare på legens anbefalinger, varer sykemeldingen over syv uker må legen stille på møte mellom Nav, arbeidsgiver og den syke ansatte og er en syk etter et halvt år, blir det nytt møte.
Fastlegene Kjetil Karlsen, Ivar Thomsen og Arnulf Heimdal skiver i Dagens Næringsliv i dag at de ikke akter å delta i dette sykemeldingsbyråkratiet . De vil ikke gå på sykemeldingskurs, delta på møter de mener ikke har noen hensikt eller sende papirer fram og tilbake. De vil være vanlige leger som selvsagt kan oppgi sykemeldingsgrad og føre en merknad på sykemeldingen. De sier heller ikke nei til å være med på et møte dersom pasienten ønsker det og man mener det kan ha betydning. Men de vil ikke la seg innrullere i byråkratimølla. Hvis ikke staten kan godta det, kan de miste retten til å skrive ut sykemeldinger.
Befriende
Det er befriende at noen sier i fra. Legeforeningen har sagt det samme, men de er ikke blitt hørt. Vi tror legene har rett i at de er de beste til å vurdere om den syke har noen nytte av at de bruker til på møter med en ansatt i Nav, arbeidsgiver, lege og pasient. Slike møter kan fort gi en følelse av at en «går rundt grøten» En kan ikke forvente at en pasient skal «brette ut alt» i en slik setting.
IA-avtalen er en ide, noe helsebyråkrater og politikere sammen med partene i arbeidslivet har funnet på. De tror det virker. De vet det ikke. Det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for at IA-avtalen virker eller at denne bruken av legeressursene gir resultater.
En del leger er for slappe med å skrive ut sykemeldinger. Men vi løser ikke det problemet med mer byråkrati.
Hvis arbeidsgiver er opptatt av helse, miljø og sikkerhet og på alle måter legger forholdene til rette for de ansatte, vil det føre til lavere sykefravær. De aller, aller fleste vil jobbe framfor å være syk. Det er all mulig grunn til økt oppmerksomhet om hva som bidrar til helsefremmende arbeidsplasser. Det er høyst tvilsomt om det byråkratiet IA-avtalen legger opp til, bidrar til det.
20 prosent av de sysselsatte i Norge arbeider innen helse- og sosialsektoren. Ingen andre land i Europa er i nærheten, bortsett fra Danmark der det ligger på 18,4 prosent. Snittet i OECD er på 10,1 prosent. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er bekymret og sier til Dagens Næringsliv at det er behov for å gjøre endringer.
Det er bevilget 60 millioner ekstra til Nav for å få det nye sykemeldingsbyråkratiet til å fungere. Det betyr adskillige titalls nye ansatte. Det går altså gale veien. Helseministeren bør føre helse-og sosialbyråkratiet opp på listen over hva hun vil bekymre seg over.