Når A-pressen sluker Edda, ligger det an til mye bråk som eieren LO vil sette lite pris på. Og Thor Gjermund Eriksen bør ikke gjøre seg forhåpninger om at Anniken Huitfeldt skal hjelpe til slik at han får det som han vil.
I dag kom meldingen om at A-pressen overtar Edda Media. Det var ingen bombe. Ingen hadde interesse av å legge mer penger på bordet enn A-pressen, fordi ingen kan ta ut større synergieffekter av et kjøp. På børsen er hele Mecom verd 1,9 milliarder. A-pressen har bladd opp 1,7 milliarder bare for Edda-avisene, skriver Dagens Næringsliv. Mecom har all mulig grunn til å være fornøyd.
A-pressen har siklet etter Edda lenge og bedrevet diverse forpostfektninger så ofte anledningen har bydd seg. Med kjøpet av Edda kan A-pressen raskt ta ut synergier innen trykk, IT og på markedssiden som bør kunne gi positive resultateffekter på noen hundre millioner etter kort tid. Med Edda på laget vil A-pressen ha kontroll over 26 prosent av markedet for dagsaviser. Det er godt under en tredjedel som er kravet i følge Eierskapsloven. Problemet er at loven deler medieaktørene inn i regioner. I regionene Øst-Viken og Vest-Viken vil A-pressen få 80-90 prosent markedsandel. Statens Medietilsyn vil gi beskjed om at de må selge seg ned i disse områdene. Det betyr igjen at Polaris- media, som er litt mindre enn Edda, kan kjøpe disse avisene for en grei pris. På denne måten kan tre landsdekkende mediekonsernet som Eierskapsloven legger opp til, bli opprettholdt.
Men de to store, Schibsted og A-pressen, vil det annerledes. De kommer til å intensivere arbeidet i kulissene og i offentligheten for at Eierskapsloven må endres. De vil ha større handlingsrom, i alle fall på regionalt plan, vil A-pressen si. Fra Kulturminister Anniken Huitfeldt har det ikke kommet et eneste signal om at de store mediekonsernene skal få det som de vil. Om A-pressen har LO aldri så mye på eierlaget, kan ikke det endre holdningen i Kulturdepartementet. Anniken Huitfeldt må kjøre en prinsipiell linje.
Egne konkurrenter
På flere steder vil nå A-pressen komme til å konkurrere med seg selv. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen har sagt at det ikke foreligger noen planer om å legge ned eller fusjonere aviser som operer som konkurrenter i samme marked. Det er noe hans sier nå. Det tar ikke lang tid å få opp en begrunnelse for at «det må tas grep». Da begynner bråket. Aviser som legges ned for å sikre bedre lønnsomhet, kvier LO seg som en hund til å være med på.
Det er i praksis liten forskjell på den redaksjonelle linje i A-pressen sammenliknet med Edda-avisene. Eller mener A-pressen og LO det er det? Vil de i så fall forsøke på gi Edda-avisene en tydeligere «arbeiderklasseprofil» eller vil en leve med ulike tradisjoner innenfor samme mediehus? Har i det hele tatt A-pressen noen ideologiske føringer som betyr noe i praksis? Det lurer de vel på i LO også.
LO har støttet kjøpet av Edda, sannsynligvis ut fra at de har sett at dette er riktig for A-pressen. Det samme har den andre store eieren, Telenor, gjort. Telenor har ingen ting i mot at A-pressen forstrekker seg finansielt. Det gjør at A-pressen lettere innser at de må selge sin eierandel i TV2 for å få en balanse som er til å leve godt med. Det kan de trenge når de skal ha 85 papiraviser i sin varetekt. Papiravisen mister abonnenter og pressestøtten vil bli bygget ned om de borgerlige overtar. A-pressen må lykkes med å få avislesere til å betale for å lese avisinnhold på nett, hvis ikke går det helt galt for konsernet. Men når de nå kan kontrollere så mange lokale markeder, har seg skaffet seg en god posisjon for å klare det.
Etter at Edda er slukt med hud og hår, kan LO vurdere om de skal være så tungt inne i børsverdenen. Som eiere har de kun finansiell innflytelse. A-pressen seiler sin egen sjø etter de kart det styres etter i dagens medieverden. Det handler om å skaffe seg «klikk» på nett og lesere på papir – da kommer også annonsørene.
Klassekampen
LO kjøpte for noen uker siden aksjer for 100 000 kroner i Klassekampen. Det var et signal om at LO har interesse av at Klassekampens videre liv. Fagforbundet er alt tungt inne på eiersiden. Dersom de borgerlige vinner valget om knappe to år, kan Klassekampen regne med et liv etter kutt i pressestøtten. Lykkelig er den som har LO og Fagforbundet på laget. Og de har puttet penger inn i Klassekampen uten å forvente å få en eneste krone tilbake. Dette er en ideologisk, ikke en finansiell investering.
LO er i kompaniskap med Telenor som eier i A-pressen. I Telenor har en for lengst sluttet å snakke om ideologi. Telenor vil heller ikke si det er deres oppgave å bidra til å sikre et mangfold i mediene. For Telenor er det pengene som teller. Ingen i A-pressen tror noe annet. Det er det de vil handle etter framover.