Hva i alle dager skal LO med 36 delvis lett høyrevridde Edda-aviser i A-pressen, sosialdemokratisere dem? Neida, ideologiene er lagt på hylla i medienes verden

Det har alltid vært Høyrefolk med penger som har gitt ut aviser. Her var det noen kroner å tjene samtidig som en kunne øve politisk innflytelse. Venstresiden tok tidlig opp kampen. Der det var en borgerlig avis, gjaldt det å stampe et sosialistisk alternativ på beina. Slik ble Norge er avisrikt land. På 70-tallet fikk vi dagens pressestøtteordning som skulle sikre at nummer to avisene og andre aviser med svak økonomi kunne overleve. Til tross for støtte i millionklassen har utviklingen tvunget de fleste til å forlate den politiske forankringen. Partipolitikken er kastet på dør. Nå gjelder det å lage aviser som både høyrefolk og glødende sosialister vil abonnere på.

Gårsdagens melding om at A-pressen overtar Edda Media ville ikke vært mulig uten den politiske avideologiseringen som har skjedd de siste tiårene. Med kjøpet av Edda kan A-pressen ha kontroll med 26 prosent av avismarkedet. De vil raskt kunne ta ut synergier innen trykk, IT og på markedssiden som bør kunne gi positive resultateffekter på noen hundre millioner. De er mulig de jubler for det i LO, som sammen med Telenor eier A-pressen. Men ikke en gang de mest styringskåte på Youngstorget tror det er mulig å få satt et visst «arbeiderklassepreg» på 36 Edda-aviser. Ingen Edda-redaktører vil bry seg det minste om at de får LO som eier.

Eierskap betyr lite

Det er redaktøren og journalisten som styrer innholdet. Eierskap betyr så lite mener de store mediekonsernene, at vi ikke lenger trenger en lov som regulerer eierskap i mediene. Men vi har nå en gang en slik lov. I regionene Øst-Viken og Vest-Viken vil A-pressen få 80-90 prosent markedsandel. Det betyr at de må selge noen av sine aviser i disse områdene. Hvis Polaris- media, som er litt mindre enn Edda, kjøper disse avisene, kan vi fortsatt ha tre landsdekkende mediekonserner slik loven legger opp til.

De to store, Schibsted og A-pressen, vil det annerledes. De vil sluke i seg hver sin del av Polaris om anledningen byr seg. De kommer til å intensivere arbeidet i kulissene og i offentligheten for at loven om eierskapsloven skal endres. Når konsernsjef i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, kommer til kommer til Anniken Huitfeldt for å viser fram Edda-fangsten som arbeiderbevegelsens eget konsern har skaffet seg, håper han kulturministeren vil «følge med utviklingen». Det bør han ikke være for trygg på.

På 86 aviser vil A-pressen flere steder komme til å konkurrere med seg selv. A-pressesjefen har sagt at det ikke foreligger noen planer om å legge ned eller fusjonere aviser. Det er noe hans sier nå. Det tar ikke lang tid å få opp en begrunnelse for at «det må tas grep». Da begynner bråket. LO kvier seg som en hund. Aviser som legges ned for å sikre bedre lønnsomhet, skjærer langt inn i alle sosialdemokratiske sjeler. Det er kapitalister som holder på med slikt.

Neppe lykkelig

LO har støttet kjøpet av Edda fordi de tror dette vil styrke A-pressen. Det kan være. Men LO blir neppe lykkelige over å være så tungt inne i børsverdenen i en tid hvor opplaget faller og en må regne med kutt i pressestøtten om de borgerlige får makten. Det blir det reneste mareritt for A-pressen. Som eiere har LO kun finansiell innflytelse. A-pressen seiler sin egen sjø etter de kart det styres etter i dagens medieverden. Det handler om å skaffe seg «klikk» på nett og lesere på papir slik at annonsørene melder seg.

LO kjøpte for noen uker siden aksjer for 100 000 kroner i Klassekampen. Det var et signal om at LO har interesse av at Klassekampens skal leve videre uansett hvordan det går med avisene framover. Fagforbundet er alt tungt inne på eiersiden. Lykkelig er den som har LO og Fagforbundet på laget. De har puttet penger inn i Klassekampen uten å forvente å få en eneste krone tilbake. Dette er en ideologisk, ikke en finansiell investering. Slik det var i gamle dager.

LOs medeier i A-pressen, Telenor, har en for lengst sluttet å snakke om ideologi. Telenor vil heller ikke si det er deres oppgave å bidra til å sikre et mangfold i mediene. For Telenor er det pengene som teller. Ingen i A-pressen tror noe annet. Det er det det vil handle etter framover.