Det som er lønnsomt for Viken skog som aksjonær, er en ulykke for dem som leverandør. Når Norske Skog legger ned Follum, er det duket for krise i norsk skogsindustri.

Viken skog, som eier 5,9 prosent av Norske Skog, la for noen uker siden inn et bud på 280 millioner kroner for å få overtatt driften av Follum fabrikker. Norske Skog svarte at det var uaktuelt å selge virksomheten så billig og attpå til berede veien for en ny konkurrent i avispapirmarkedet. LO protesterte. Det gjorde også diverse politikere, og næringsminister Trond Giske kom på banen. Han ba om nye forhandlinger. Styreleder Eivind Reiten uttalte at Norske Skog kunne være med på et salg dersom det ble lagt en god del flere millioner på bordet og de nye eierne ville forplikte seg til ikke å produsere avispapir. På denne måten svarte han på kritikken om at Norske Skog ikke ville vise samfunnsansvar. En bør ikke legge ned en bedrift med 350 ansatte hvis noen vil drive den videre.

Viken skog la ikke noen flere millioner på bordet. De tilbød Norske Skog en eierandel på 15 prosent. De var også uklare på hvordan de hadde tenkt å få Follum til å gå rundt dersom de ikke skulle produsere det samme som Norske Skog. Dette forteller at Viken Skog ser på fortsatt drift av Follum som høyrisikosport. Det ville ikke vært lett å få andre investorer med på å satse tungt på papirproduksjon. Papirforbruket synker og det er for mange bedrifter som produserer papir. Derfor var ikke Follum til å redde.

Union på nytt

Det er seks år siden politikerne konkurrerte om å være mest i mot nedleggelse av papirfabrikken Union i Skien. Petter Stordalen stillte seg i front for de som gjerne ville drive Union videre. Det hadde Norske Skog null tro på. Det endte med at Norsk Skog besluttet å legge ned Union til sterke protester fra lokalsamfunn og politikere. Dette var en riktig beslutning. De fleste av de vel 400 ansatte fikk etter noen måneder ny jobb. Ved å avvikle Union, fikk Norske Skog gjort noe med overkapasiteten i bransjen uten at det rammet skogsbruket som er avhengig av fabrikker som tar i mot tømmeret de leverer.

Seks år seinere havnet Follum i samme situasjon.

De 350 ansatte som nå mister jobben, må nok slite betraktelig mer enn de ansatte ved Union for å få seg ny jobb. Nedleggelsen av Follum har imidlertid store konsekvenser for norsk skogindustri. Det er 12 500 eiere av Viken Skog som med jevne eller ujevne mellomrom leverer tømmer til Follum. Nedleggelsen av Follum vil ramme store deler av bygde-Norge på Østlandet. Det vil kunne bety nedleggelse av gårdsbruk som har vært avhengig av inntekter fra skogen. Det er forståelig at Per Olaf Lundteigen (Sp) har tatt til orde for at staten burde sikre drift av Follum. Trond Giske har gjort det klart fra første stund av at det ikke er aktuelt. Staten kan ikke betale for at det skal produseres papir som det allerede er for mye av i markedet.

Giske varslet samtidig at staten er villig til å gå inn med betydelige midler til innovasjon og omstilling. Her kan det ligge muligheter når fokus flyttes fra å opprettholde Follum omtrent som i dag. Det kan kanskje finnes andre muligheter å utnytte trevirke på?

Viken Skog havnet i en situasjon der det som er mest lønnsomt for dem som aksjonær, er en ulykke for dem som leverandører. Slik er det i børsens verden. Det er det som er i alle aksjonærens interesse som må veie tyngst for et styre.

Og så er det dessverre slik at den enes død er den andres brød. Når fabrikken på Follum stenges, er de ansatte ved Norsks Skogs fabrikker i Halden og Skogn tryggere på at de vil overleve. Follum var den svakeste. Det er «survival of the fittest» som gjelder – ikke minst gjelder i pengens verden.