Leger er lut lei papirer og møter de mener har null helseeffekt. Nå vil flere heise opprørsfanen mot det norske sykemeldingsbyråkratiet og nye statlige systempåfunn

Knut A. Selnes er ansatt i sitt eget selskap. Da kan ble syk, ble han i alvorlig tvil om hvordan de nye reglene for sykemelding var å forstå. Han ringte Nav, og så viste seg at det ikke var noe problem likevel. Han fikk beskjed om å holde en oppfølgingssamtale med seg selv. Det var bare å dele sine tanker om når han som ansatt regnet med å  kunne bli frisk til seg selv som arbeidsgiver. Så måtte det lages en sneiden plan med noen passende tiltak som kunne få ham i aktivitet igjen, krysse av på skjema og sende det inn. Dermed slapp han som arbeidsgiver å få en bot på 5 610 kroner for ikke å ha gjort som arbeidsgivere skal gjøre. Ingen bønn, her er det bare å gjøre som en får beskjed om. «The system must go on».

En del leger og arbeidsgivere stønner for tiden oppgitt over den nye IA-avtalen og reglene for sykemeldinger. Nå er det «restarbeidsevne» som gjelder En skal være temmelig svimeslått for å bli  hundre prosent sykemeldt. Hvis hodet er ute av drift, kan det jo tenkes at en kan gjøre noe fornuftig med hendene. Har en vært borte i mer enn syv uker, skal den syke stille på møte med Nav, arbeidsgiver og legen. Det skal lages tiltaksplaner og rapporteres i øst og i vest.

Hvitfrakkene protestere

Tre herrer i hvit frakk, Kjetil Karlsen, Ivar Thomsen og Arnulf Heimdal, har fått nok. De nekter å delta på et fem timers kurs i sykemelding og restarbeidsevne. De mener de kan mer enn nok om influensa, stiv nakke, løs mage, hjerteslag i ulage, bankende skalle og forslåtte legemsdeler. De nekter også å stille på møter med mindre de som lege mener det kan ha noe for seg.

Leder for allmennlegene, Trond Erik Hansen, tror flere leger vil si fra seg retten til å skrive ut sykemeldinger i protest mot å gå på obligatoriske sykemeldingskurs og innrullere i det nye sykemeldingssystemet. Da kan ikke Nav slå kloa i dem.

Nav er ikke god til å komme ut for. De representere det fremste i norsk trygde- og forvaltningskultur. Legene står på de øverste trinnene i samfunnets kompetansehierarki. De vil ikke finn seg i å få strekk av en Nav-byråkrat fordi en ikke kommer på møte eller surrer med tiltaksplanene til sine pasienter.  De vil bruke tiden sin på å hjelpe folk som er syke, ikke til å få et feilslått sykemeldingsbyråkrati til å virke.

Det som virker

Ekspertene er ikke overbevist om at det nye systemet vil virke. Det tiltaket ekspertene er enige om vil få ned sykefraværet, er å la den enkelte arbeidstaker bli trukket i lønn eller arbeide inn igjen deler av tiden er. Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere til å anstrenge seg for legge forholdene til rette for dem som er syke.

Men slik det er i andre land, trenger det ikke være hos oss. Politikerne ser ut til å være enige om at vi alle skal få full lønn når vi blir syke. Noen annet er det om vi blir skikkelig syke, altså uføre. Da må vi klare oss med rundt en tredjedel av lønnen eller lavere enn det.

Istedenfor å bruke økonomiske incentiver, har partene i arbeidslivet inngått en avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) som nå har  virket i 10 år. Målet var å få sykefraværet ned med 20 prosent. Vi har bare klart en tredjedel.

Nå gjøres det en skikkelig kraftanstrengelse med enda flere møter, planer, rapporter og regler- og til og med en bot for de som ikke skjerper seg. Det er selvsagt et problem når leger begynner å opptre som barnet i eventyret om «Keiserens nye klær». Flere bedrifter dropper også IA-avtalen fordi de har gått lei av alt papir og møtestyret den fører med seg.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, har klokelig ikke gått i strupen på leger som vil sabotere statenes lover og ordninger. Hun sier hun tror det vil ordne seg. Det skal hun ikke være sikker på. Leger som går i vranglås, er ikke gode å få lirket løs.

Arbeidsminister Hanns Bjurstrøm håper legene kommer på bedre tanker, kommer på kurs og innordner seg sists nytt når det gjelder å få ned sykefraværet.