Folkemeningen teller ikke i retten. Når riksadvokat Tore Aksel Bush minner om at tvilen skal komme tiltalte til gode i et rettssamfunn, forskuttere han konklusjonen om at Anders Behring Brevik er en sinnsforvirret person som ikke kan dømmes til livsvarig fengsel.
I går valgte riksadvokat Tor Aksel Bush å gi et intervju til NRK der han forskutterte konklusjonene om hvorvidt Anders Behring Brevik er strafferettslig tilregnelig eller ikke. Han minner om prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Dette gjelder også når det gjelder strafferettslig tilregnelighet. Om en skulle få to nye rettspsykiatere til å undersøke ham, og de to kommer til en annen konklusjon, vil det være faglig uenighet mellom de sakkyndige. Det er i følge Bush nok tvil til at Behring Brevik ikke kan dømmes til fengsel. Han vil bli dømt til psykiatrisk behandling.
Fristen for å be om en ny vurdering av psykiatrisk sakkyndige, går ut torsdag. Tor Aksel Bush kunne ha nøyd seg med å si at han ikke ser noe behov en ny vurdering av Behring Brevik. Når han går betydelig lenger, er det for å fremheve rettstatens prinsipper i møte med hva folk og andre fagpersoner måtte mene. «Slik er systemet», avslutter Bush intervjuet. Det er det rettslige system han vil forsvare.
To av våre fremste rettspsykiatere har konkludert med at Behring Brevik er paranoid schizofren. De sier de ikke er i tvil. En utvidet rettsmedisinsk kommisjon konkluderte med at de ikke har vesentlige innvendinger mot diagnosen. NRK mener å vite at det har vært uenighet blant de syv medlemmene. Det er ikke avgjørende. Det er konklusjonen de alle stiller seg bak som teller. Det er ikke meningen de skal gi en begrunnelse til offentligheten. De jobber på rettens premisser. Deres oppgave er å kvalitetssikre det arbeidet det to sakkyndige har gjort. Slik er «systemet».
De sakkyndige eller rettens medlemmer vil og skal ikke delta i en offentlig debatt om saken. Det som skal sies, skal sies i retten. Her kan det bli en åpen diskusjon. Til sist er det retten som skal ta stilling til om rettspsykiaternes rapport holder mål.
Kritikk
De sakkyndiges rapport er blitt kraftig kritisert fra så vel politikere, fagfolk som kommentatorer i mediene. Også Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen, har åpnet for en debatt om dagens lov i for stor grad fritar lovbryter for straff med henvisning til at de ikke er strafferettslig utilregnelige. Det mangler ikke på folk som har uttalt at den som har planlagt og gjennomført terroren 22. juli er tilregnelig nok til at han kan straffes.
Det er mulig rettspsykiaterne har fått for stor makt i dagens rettssystem. I så fall må det lages nye regler og prosedyrer. Anders Behring Breivik skal behandles etter dagens lov, dagens prosedyrer og dagens system. Rettsstaten kjennetegnes ved at retten er tro mot de foreliggende rettsgrunnlag og uten å skjele til folkemeningen eller politikerne. Det er retten som dømmer, ikke folket.
At pårørende via sine bistandsadvokater engasjerer seg, er forståelig. De kan ha en del å tape på at Behring Brevik blir regnes som strafferettslig utilregnelig. Det gir sannsynligvis en lavere erstatning. Det er ellers ikke uvanlig at de som rammes av en forbrytelsen ønsker at gjerningsmannen skal ha lengst mulig straff. Om han dømmes til behandling, behandlingen virker og det ikke er fare for gjentagelse, kan han i prinsippet slippe innesperring om noen år.
Forstår mer
Advokat Geir Lippestad har uttalt at vi vil forstå hvorfor psykiaterne har konkludert som de har gjort når Anders Behring Breivik møter i retten. De som har avhørt han sa de ikke var overrasket over psykiaterne konklusjon. De som har brukt mest tid sammen med Behring Brevik er altså seg som har letteste for å slå seg til ro med psykiaternes konklusjon.
Etter all sannsynlighet har vi med en totalt sinnsforvirret person å gjøre. Aftenposten meldte i går at politiet enda ikke har funnet spor av at han tilfører en ekstremistisk bevegelse eller har hatt kontakt med andre ekstremister om sine ugjerninger. Så langt tyder alt på at Behring Breivik er alene og at det er en sinnsforvirret manns verk vi har å gjøre med.
Samfunnet har ikke hatt vond av den politiske debatten om ekstremisme etter 22. juli. I ettertid må vi unne si at debatten ikke hadde blitt den samme dersom vi hadde visst at det var en sinnsforvirret person vi hadde med å gjøre.