Systemer i tillitskrise

Maria Amelie, monstermaster og nå Anders Behring Brevik – medier og fagfolk kjører på med så massiv kritikk at det går på tilliten til systemet løs

Da mediestormen rundt utsendelsen av Marie Amelie raste som verst, haglet kritikken mot saksbehandlere og innvandringsmyndigheter. Fagfolk og forståsegpåere av ymse slag hevdet det var gjort grove feil, vesentlige sider av saken var ikke vurdert og vedtak bygde på misforståelser.  Jens Stoltenberg ble tvunget på banen og valgte å stå fast som en påle: Jeg har tillit til dem som har fattet avgjørelsen. I Norge skal samme regler gjelde for alle. Marie Amelie har ikke et beskyttelsebehov»

Hun ble sendt ut. Systemet vant. Som et plaster på såret fikk SV fikk gjennomslag for å lage et lite smutthull i loven slik at slike som Maria Amelie kan få komme tilbake om de får seg jobb.

Da striden om monstermastene i Hardanger blåste opp, fikk saksbehandlerne i departementet, Statnett og Norges Vassdrags og Elektrisitetsvesen høre at de ikke hadde gjort jobben sin. Sjøkabler var ikke tilstrekkelig utredet og fagfolk sto fram på rekke og rad med påstander om at det statens eksperter tok feil. Det måtte fire grupper med blant annet eksperter fra utlandet til for dokumentere at den jobben som var gjort, holdt mål på alle punkter. Systemet vant til slutt. Nå monteres det nye monstermaster både her der.

Hadde det vært opp til folk politikerne, ville to nye psykiatrisk sakkyndige for Anders Behring Breivik for lengts vært i arbeid. Men retten opererer ikke som politikerne. Retten  opererer ut fra lover, prosedyrer og presidens. De legger ikke vekt på hva folk mener i det hele tatt. Når advokat Mette Yvonne Larssen hevder at «de som er rammet ikke vil finne seg i at Breivik hvert eneste år kan erklære seg for frisk» gjør det et visst inntrykk på opinionen. For retten er det ikke avgjørende. De styrer unna følelser. Det er opplysninger og vurderinger fra sakkyndige, påtalemakten, forsvarere og vitner, retten baserer seg på.

Løpet kjørt

Riksadvokat Tor- Aksel Busch konkluderte i forrige uke med at løpet er kjørt når det gjelder Anders Behring Breivik.  Han minnet om at tvilen alltid skal komme tiltalte til gode i retten. Det betyr i klartekst at selv om nye sakkyndige skulle komme til at de to første psykiaterne tar feil, så vil det være nok tvil til at Breivik ikke blir dømt til straff, men til behandling. Det har ikke skjedd tidligere at en rettspsykiatrisk rapport som er godkjent av en utvidet kommisjon med syv medlemmer er satt til side. Når saker er komplisert og meningene delte, gjelder det å holde seg strengt til innarbeidet praksis. Slik vil Bush opprettholde tilliten til rettssystemet.

Flere av advokatene for de fornærmede, med Mette Yvonne Larssen i spissen, vil ha nye sakkyndige for å «bli mer sikker», som hun sier. Advokat Geir Lippestad sier at Behring Breivik ikke vil snakke med flere psykiatere. Hvis han nekter, får han tvangsinnlegges for observasjon, svarer Larssen.  Så langt på jorde kan en havne i bestrebelsene på å fremme sine klienters syn. Uansett vil det være meningsløst å slippe to nye psykiatere løs på Breivik etter han har lest rapporten om sin egen syke.

Full krise

For rettspsykiaterne betyr denne saken full krise. Det er forvirrende at psykiatriske tungvekter er rykende uenige om den siktedes psyke. Diskusjonen er alt i gang om psykiaterne har fått for stor innflytelse når det gjelder hvem som skal fengsles og når fengslede skal slippes ut.

Det er nærmest opplest og vedtatt at to av våre fremste psykiatere, de som har snakket med Anders Behring Breivik  til sammen 36 timer og har skrevet en rapport på 250 sider, har gjort en dårlig jobb. De har taushetsplikt og kan ikke forsvare seg. De må dele skjebne med Maria Amelie og monstermastenenes saksbehandlere. Først når retten trer sammen, får de mulighet for å forklare seg. Det kan være de overbeviser.

Både jurister og politikere har tatt til orde for at mennesker må kunne dømmes til straff for handlinger de har gjort selv om de har vært psykisk forvirret i mer eller mindre grad. Dette får vi drøfte i ro og makt. For Anders Behring Breivik er det nåværende regler og system som gjelder.

Kommentar i Vårt Land 9.januar 2012