Når Bente Mikkelsens midt i krisens tid for Helse Sør- Øst tar fem måneders studiepermisjon, er det et nytt eksempel på at styre og ledelse mangler dømmekraft.
Det bør ligge i blodet hos enhver leder at en ikke trakker seg tilbake for å studere eller slappe av når den organisasjonen en leder er i full krise. Helse Sør-Øst har bare så vidt begynt arbeidet med å få på plass den omfattende fusjonen og samordning av den medisinske aktiviteten innenfor foretaket. De økonomiske resultatene for i fjor, er så elendige at departementet blir nødt til å vurdere om styret kan fortsette. I helseforetaket skal det nedbemannes med 1000 stillinger i år. Fagfolk sier at den virkelige krisen vil bli synlig i månedene fram mot sommeren.
Bente Mikkelsen søker om fem måneders permisjon for å etterutdanne seg. Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at hun er på vei ut. Det er bortimot meningsløst å snakke om at Roma ikke er langt unna i tilfelle det er noe spesielt som skjer. Hun gleder seg og sier Roma er en fin by. Det tar seg dårlig ut for en sjef i en krisebedrift å ønske «lykke til der hjemme, mens jeg får ladet batteriene og treffe mange spennende ledere i Roma». Dette er på nivå med ledere som innvilger seg store lønnstillegg mens bedriften går dårlig og må nedbemanne.
Når det blåser til storm, går ikke skipperen og legger seg. Da er han på broen. Når organisasjoner er i krise bør ledere komme på jobben tidlig og gå hjem seint. Da skal en definitivt ikke ta studiepermisjon.
Dette bør et styre vite. At Bente Mikkelsen kan ønske seg fem måneders pause med etterutdanning, er forståelig. Styre burde satt foten ned. Når de ikke gjør det, er det mest nærliggende å tolke dette som om Bente Mikkelsen er på vei ut. Hun bygger sin kompetanse for å gjøre noe annet. Hun er bare vel femti år og burde være aktuell for andre lederstillinger i offentlig sektor.
Styret har fattet sin beslutning. Et helt batteri av politikere ber styret ombestemmer seg. Det bør de ikke gjøre. Skaden har skjedd. Det blir ikke bedre om Bente Mikkelsen to uker før hun skal reise får beskjed om å være hjemme.
Carl I. Hagen mener dette er så ille at hun bør få sparken. Det er en merkelig måte å se det på. Det er lov å ønske seg permisjon. Hvis noen skal sparkes, må det i tilfellet være styret. Styret manglede evne til å styre helseforetaket, er mer alvorlig enn at de har gitt Mikkelsen permisjon.
Signaleffekt
Hva en toppsjef sier og gjør har stor signaleffekt. Slik skal det være. Toppsjefers jobb er å sende ut signaler. Både omverdenen og ansatte har reagert sterkt på at Bente Mikkelsen tar fem ukers permisjon. Hun er blitt ennå mer omstridt.
Det betyr sannsynligvis fint lite for det som skjer i Helse Sør-Øst at Bente Mikkelsen blir borte fem måneder. Det er nok slik hun opplever det. Hennes rolle som sjef er blitt mer uklar. I realiteten rapporterer Oslo Universitetssykehus (OUS) direkte til departementet. Denne ordningen ble innført i juni i fjor. Krisen er ikke blitt mindre siden den tid. Bente Mikkelsen blir sittende på toppen uten å få reelt grep om det som skjer ved de sykehusene hun har ansvaret for. Hva styret i Helse Sør- Øst holder på med, er det få som er opptatt av
Det som har skjedd innen Helse Sør-Øst viser mangel på dømmekraft. Fusjonsprosessen er for dårlig planlagt og premissene for gjennomføringen er uklare. Dett er det Helse Sør-Øst som har ansvaret for. Når Bente Mikkelsen drar til Roma fem måneder, er det ikke annet enn et nytt eksempel på manglende dømmekraft.