Solberg prøver seg

At Erna Solberg ber Frp legge bort sin økonomiske politikk samtidig som hun vil ha Siv Jensen som finansminister, er merkverdig. Solberg kan allerede nå begynne å innstille seg på at med Frp på laget, må det svelges kameler også i Høyre.

At Erna Solberg med jevne mellomrom kommer med sterke utfall mot regjeringens økonomiske politikk, er så normalt som det kan få blitt. Så langt går norsk økonomi bra, så hun får neppe opplevelsen av å få inn noen fulltreffere. Jens Stoltenberg tar alle utfordringer om økonomisk politikk på strak arm.

I går gjentok Solberg at Høyre alltid vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det har vi hørt tusen ganger før. De betyr blant annet at pengebruken må ligge innenfor handlingsregelen. Erna Solberg mener også Siv Jensen blir en utmerket finansminister dersom hun legger bort Frp økonomiske politikk og følger handlingsregelen. Siv Jensen sier til NRKs Politisk kvarter i dag at det er den gamle «Høyrearrogansen» som slår igjennom. Frp vil ikke finne seg i å danse etter Høyre i alle spørsmål Høyre mener er viktige.

Svar på tiltale

I Aftenposten i dag får Erna Solberg svar på tiltale. Det blir ingen regjering med Høyre om de står fast på klimapolitikken, sier Per-Willy Amundsen som er klimapolitisk talsmann for Frp. Nestleder Per Sandberg sier Høyre nå spiller en «egoistisk rolle» og er at «hun er i ferd med å ødelegge et godt alternativ til den sittende regjering ved å klistre seg tett opp til Ap på område etter område». Også Ketil Solvik Olsen er på banen og sier Erna Solberg ikke må la Jens Stoltenberg legge premissene for den økonomiske politikken en ny regjering bør føre.

Frp vil skrote handlingsregelen. De mener den er blitt utdatert som styringsverktøy. I 2011 har vi ikke brukt i nærheten av det handlingsregelen tillater, fordi inntektene i fondet har vært så høye. Det virker som Ketil Solvik Olsen forstår at det vil bære galt av sted om en pøser mye mer oljepenger til alle mulige gode formål inn i økonomien Hans anliggende er at vi må kunne øke de langsiktige samfunnsøkonomiske investeringene uten at det skjer en overoppheting av norsk økonomi.  Dette er en debatt Erna Solberg må ta med Frp om hun akter å få de med i regjering. Hun kan ikke forvente at Frp skal legge Høyres økonomiske politikk til grunn for et regjeringssamarbeid.

Retorikk

Erna Solberg framstår med en arrogant holdning til Frp. Jens Stoltenberg drev ikke valgkamp der han snakket i store ord om at det det var Aps økonomiske politikk som skal legges til grunn og at SV og Sp måtte legge bort sin egen. Hvis en vil framstå som en samlende statsministerkandidat for en koalisjon, så er retorikken viktig. Frp og eventuelt Venstre og Frp vil ikke sitte på fanget til Erna og bli fortalt at de ikke skal mene noen som Høyre er sterkt i mot.

Nå har Frp kastet klimapolitikken i fanget til Erna Solberg. Per Willy Amundsen sier seg enig med Finansdepartementet som skal være av den oppfatning at det ikke er mulig å ta to tredjedeler av utslippskuttene her hjemme, fordi det vil rasere norske bedrifter. Frp ber altså Høyre gjøre det klart at de vil bryte ut av det klimaforliket alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, har gått inn for. Siv Jensen kaller forliket et «luftsslott».

De rødgrønne sliter alvorlig internt for å bli enige slik at de kan legge fram den lenge bebudede klimameldingen. Erna Solberg strategi har vært å sitte stille og vente på hva de rødgrønne kommer fram til. Det er nok det hun vil satse på selv om Frp nå utfordrer henne. Høyre er ikke tjent med å legge seg ut med Frp både når det gjelder klimapolitikk og økonomisk politikk.

Det Erna Solberg har oppnådd med sine uttalelser om Frp, vet nok de rødgrønne å utnytte. Argumentene ved forrige valg om at det er kaos på borgerlig side, gis nå ny aktualitet etter at de Høyre, Frp, Venstre og Frp i flere saker har valg å stå fram sammen som en enhet.

Frp har nå fått anledning til å markere at de ikke har tenkt å logre for Høyre, og det uten å kunne bli  beskyldt for å angripe Høyre. Det var Erna Solberg som startet en runde de helst ville ha unngått.

Var dette en ubetenksom uttalelse fra Erna Solberg side? Er det uttrykk for en bevisst strategi fra Erna Solberg? Føler hun seg så trygg og sterk at hun våger å utfordre Frp som del av en langsiktig plan der også Frp skal bli et småparti på lik linje med Venstre og KrF? Eller har ikke Erna Solberg den musikalitet for samarbeid  som Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg har vist?

Det er tid for å stille spørsmålene, ikke å gi svaret.