Telenor i India

Når Harald Tom Nesvik (Frp) og Svein Flåtten (H) ber Trond Giske ligge unna Telenor-saken i India, må det være grunn til å spørre om der er ved sine fulle politiske fem.

Indias høyesterett har slått fast at de lisenser Telenor opererer på i India er ugyldige. I verste fall kan det ende mer at Telenor må by på lisensene på nytt. Det kan fort koste 10 milliarder. I beste fall ordner det hele seg, slik at de ikke koster Telenor så mye ekstra.  Fredag ettermiddag fastsatte de tapet til 4,2 milliarder. Dette vil bli regnet med når resultatet for neste kvartal skal legges fram. Men også dette er bare en antagelse. Ingen kjenner prislappen.

Det var i 2008 Telenor bestemte seg for skaffe seg aksjemajoriteten i selskapet Unitech som hadde skaffet seg 22 lukrative mobillisenser. Telenor hevdet de gjorde alle nødvendige undersøkelser for å forvisse seg om at alt hadde gått riktig for seg. De vet jo at korrupsjon i India er vanlig. Det var derfor de sjekket grundig, hevder Telenor.

Men nå har høyesterett slått fast at måten tildelingen av lisenser til Unitech skjedde på, ikke kan forsvares. Unitech er blitt beskyldt for korrupsjon, men nekter. Denne saken er ennå ikke behandlet av noen domstol.

30 millioner kunder

Telenor, eller Uninor som de heter i India, fått 30 millioner kunder.  Høyesterett har sagt at disse lisensene blir ugyldige om fire måneder. Det ser det ikke ut til at kundene bryr seg om. Fredag fikk Uninor 106 000 nye kunder, lørdag  175 000 nye.  Ledelsen hadde fryktet det motsatte.

Få timer etter at dommen i den indiske høyesterett ble kjent, uttalte Høyes næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, at Giske ikke burde spille en aktiv rolle. Dette var styret og ledelsens ansvar.

Frps næringspolitiske talsmann, Harald Tom Nesvik at Næringsdepartementet kan ikke ha en aktiv rolle i denne saken.

-Staten er hovedeier i et selskap som har fått en dom mot seg i indisk høyesterett, og som knyttes til rykter om korrupsjon og ulovligheter. Styret og selskapet selv må ordne opp i dette. Giske må ikke blande seg inn i rettsprosessen, sa Nesvik.

Trond Giske er en politiker som blander seg inn i mye og med gode resultater. Frp og Høyre trenger ikke bekymre seg for at Giske skal fortelle indisk høyesterett at de må skjerpe seg. Giske skal ikke gjøre noe annet enn næringsministre forventes å gjøre når store verdier står på spill i for et norsk selskap. Dersom en sak har en politisk side, så er det normalt at næringsministeren kommer på banen.

Staten har nesten 54 prosent av aksjene i Telenor. Nesvik og Flåtten kan da umulig mene at majoritetseier skal sitte med hendene i fanget når milliarder står på spill. Det finnes ikke en eneste privat eier her i landet som ville nektet å engasjere seg i en slik situasjon.

Politisk side

Telenor mener denne saken har en politisk side. De hevder de har handlet i godt tro og nærmeste har fått garantier fra myndigheten for at alt er i orden.  For indiske myndigheter handler denne saken om deres troverdighet i møte med internasjonale selskaper som vil investere i landet. De legger nok også merke til at kundene slutter opp om selskapet. Det er ganske sannsynlig at myndighetene ønsker at det skal finnes en løsning som gjør at Telenor kan fortsette. Det er her Giske kan bidra.

En forutsetning for at de indiske myndighetene vil innta en positiv holdning til Telenor, er at de kan dokumenter et de har gjort alt for å forvisse seg om at Unitech var «ren» før de kjøpte seg inn.

Det må gå an for H og Frp å anta at Trond Giske er i stand til å ha to tanker i hodet samtidig. Han skal gjøre det han kan for å hjelpe selskapet, samtidig skal han holde styre og ledelse ansvarlige. Denne saken kan ende med at både styreleder Harald Norvik og konsernsjef Jon Fredrik Baksaas må gå, enten på grunn at det blir avdekket at Telenor ikke har sjekket grundig nok for å avdekke korrupsjon eller fordi tapene i India blir for store.

Høyre og Frp har lite sans for statlig eierskap i internasjonale bedrifter. Skulle det gå galt, vil de bruke saken for alt den er verd i kampen mot at staten skal ha store eierandeler i næringsvirksomhet.

Gjedder i sivet

Det er ikke bare H og Frp som ligger som gjedder i sivet. Finansmarkedet var fra første stund av negative til Telenors satsing i India.  Det hadde til en viss grad sammenheng med at planene ble lansert knyttet til en emisjon. Da finanskrisen herjet i 2008, var markedet negative til å hente inn mer kapital fra eierne. Nå viste det seg at dette ikke var nødvendig. Men Telenor har eksponert seg kraftig i India. Resultatene har latt vente på seg. Det er ikke unormalt når en må investere kraftig, svarer Telenor og viser til den gigantiske tilstrømningen av nye kunder. Om alt går bra, kan lønnsomheten i India bli meget god.

Analytikere og finansfolk vet ikke hva de skal mene. Noen sier «hva var det vi sa, ta tapet og kom dere ut så raskt som mulig». Andre er mer opptatt av hvor mye Telenor kan forsvare å betale for å få beholde lisensene som der er.

Situasjonen er mer åpen enn noen vil ha det til. Dette kan ende i katastrofe for Telenor eller de kan ri stormen av.  Giske lover å gjøre det han kan for selskapet. Selvsagt.