Audun Lysbakken er ikke politisk korrupt. Denne saken handler om slendrian, uerfarne politikere og sviktende dømmekraft, ikke forsøk på å tuske til seg midler en ikke har rett på.
I dag er det statssekretær Kirsti Bergstø som får gjennomgå i mediene. Det er hun som har hatt regien når selvforsvarspengene havnet hos hennes unge partivenner. Bergstø har tidligere vært leder for Sosialistisk Ungdom (SU) og ble statssekretær i 2010. Da hun ble kjent med at embetsverket frarådet at SV fikk 154 000 kroner til et selvforsvarsprosjekt for kvinner, laget hun et notat der hun gikk inn for at innvendingene ikke skulle tas til følge. At politisk ledelse i et departement velger å se bort fra de anbefalinger de får fra embetsverket, er i seg selv ikke kritikkverdig. Det er slik det skal være. Det er statsråden som bestemmer. Men skal en gå i mot saksbehandlernes råd, skal en vite hva en gjør. Denne saken handler ikke om at den politiske ledelsen overprøver en sak på politiske premisser. De velger å sette regelverket til side, fordi de mener det ikke er så nøye. Selvforsvarskurs for kvinner er viktig. Nå kan de raskt vise til at de gjør noe for å bekjempe alle overfallsvoldtektene. Bergstø vil ha handling nå – penger til en god sak alle er enige om. Hun hadde ikke tid til byråkratisk sommel.
Sparken?
I dag spekuleres det på om Kirsti Bergstø vil få sparken som statssekretær. Så feig tror vi ikke Lysbakken er. Han har jo visst om det som har skjedd. Det er ikke slik at han plutselig har oppdaget at SU har fått penger og at Kirsti Bergstø han handlet bak hans rygg. Da burde hun har fått sparken for lengst. Audun Lysbakken har da også gjort det tindrende klart at det er han som har ansvaret. Da får han ta det helt til mål. Kirsti Bergstø bør heller ikke tenke tanken at hun skal trekke seg, stille seg fram som et sonoffer for at de vrede guder i opposisjonen og omverdenen skal bli noe mildere stemt overfor Lysbakken.
Denne saken handler om Audun Lysbakkens manglende dømmekraft. Den første feilen han gjorde, var å gi klarsignal for bevilgningen til SU mot saksbehandlernes råd. Den andre feilen var å informere Stortinget, men uten å legge alle kortene på bordet. Det skjedde først i denne uken etter at statsministerens kontor grepet inn med beskjed om hvordan saken skal løses. Beskjeden var at alt skulle på bordet slik at det ikke er noe mer mediene kan grave fram.
Lysbakken har nå to ganger lagt seg flat. Det burde være nok, mener han selv. Saken er imidlertid at Lysbakken har forsøkt å holde unna informasjon som er høyst relevant for Stortinget. Derfor vil kontroll- og konstitusjonskomiteen åpne sak mot Lysbakken. Om det ender med mistillit eller sterk kritikk, er ikke godt å si. Opposisjonen har tydeligvis fått blod på tann. De stiller nå spørsmål om Lysbakkens departement kan ha opptrådt tvilsomt også i andre saker.
I går ble Lysbakken satt på plass av Jens Stoltenberg. Samtidig gjorde han det klart at han har full tillit til Lysbakken. Vi fikk en demonstrasjon av maktforholdene og rammebetingelsene for SV i regjeringen. SVs nye leder framstår som en uerfaren mus i møte med den erfarne politiker-elefanten Stoltenberg.
Politisk talent
For SV kommer denne saken på den verst tenkelige tidspunkt. På landsmøtet om vel to uker skal Lysbakken krones til SVs nye konge. Han er blitt heiet fram som et politisk talent av de sjeldne. I disse dager framstår han som en politisk førstereisgutt med svekket dømmekraft. Ellers kan solskinnsgutten Lysbakken ha godt av å stifte bekjentskap med det politiske mørke en kan drive inn i, når en ikke er årvåken nok og tror man kan ta seg til rette i den gode saks tjeneste.
Det er grenser for hvor stor og prinsipiell man skal gjøre en sak når det dreier seg om et beløp på 154 000 kroner og statsråden alt to ganger har sagt at han burde lyttet til de rådene han fikk fra embetsverket. Å snakke som Transparency Internasjonal gjør om at denne saken er et eksempel på politisk korrupsjon, er å ta munnen for full. Den handler mer om slendrian og uerfarne politikere, enn om forsøk på å tuske til seg midler en ikke har rett på.
Kirsti Berstø skulle ha tatt seg tid til å lage en utlysningstekst som hadde passet som hånd i hanske til jentegruppa i SV. Da kunne de fått 154 000 på skikkelig vis noen uker seinere. Det er slik det må gjøres.