Dagens foretaksmodell bør skrotes, men opposisjonen inkludert SV og Sp lurer seg selv hvis en tror manglende politisk styring er problemet innen sykehussektoren,

Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år. Vi kan ikke forutsette at Ap vil ha alt slik det er i dag.

Kjersti Toppe sier til Klassekampen at hun tror organiseringa av sykehusene vil bli en sentral del av valgkampen i 2013. Det lover ikke bra. Politikerne bør diskutere sykehuspolitikk. Organisering bør ikke gjøres til et hovedproblem. Ap og Sp representerer den politiske ytterfløyen når det gjelder hvilke sykehustjenester som skal tilbys befolkningen. Det et lokalsykehus kontra sentralisering og hva sykehusene ikke skal prioritere valgkampen bør handle om. Organisasjonsspørsmål er folk lite opptatt av.

SV og Sp har vært i mot dagens modell i årevis. De er opptatt av sterkere politisk styringa av helseforetakene. De mente de vant av halv seier i 2009 da Ap gikk med på å sette inn flere politikere i styret i helseforetakene. Det har ikke endret på noe som helst. De politisk oppnevnte styrerepresentantene stemmer som de andre i styrene. Det er ikke slik at styremedlemmer med bakgrunn fra politikken sitter med en spesiell kompetanse for å løse de utfordringer de enkelte sykehusene står overfor. Det vil ikke bli det spor bedre om vi innfører en ordning der alle styremedlemmene i helseforetakene skal være politikere. Det er vel dette Sp har innsett når de nå tar til orde for å avvikle hele foretaksmodellen.

Hvis vi dropper de regionale helseforetakene, må de enkelte sykehusene styres sentralt. Da er tre modeller aktuelle. En mulighet er å legge hele styringen inn i Helsedepartementet. De betyr at statsråden vil få mange viktige saker i fanget.

Direktorat

En annen modell er å opprette et sykehusdirektorat. Da blir avstanden til den politiske ledelsen noe større. Den siste modellen er å slå sammen alle de regionale helseforetakene til et sentralt foretak. Det betyr enda mindre politisk styring i det daglige. Et foretak må ha et styre, og det er gjennom styret statsråden må styre.

Ut fra det politikeren har sagt så langt, skulle en tro Ap ville lande på foretaksmodellen fortsatt dersom de vil gå med på å droppe de regionale foretakene. Sp og SV vil kanskje legge all styring direkte til departementet. Frp har sagt de vil ha et direktorat. Det spørs om det ikke er der også Høyre vil ende opp.  

Tidligere var det fylkeskommunene som hadde ansvar for sykehusene. Det fungerte dårlig. Modellen med statlige regionale foretak var et stort steg i riktig retning. De regionale foretakene har maktet gjennomføre en nødvendig omstilling i sykehus-Norge.

Det er ikke meningen at organisatoriske grep skal vare til evig tid. Hvordan man organiserer virksomheter må endre seg underveis fordi behov og oppgaver endrer seg. Nå vil sentral styring være mer håndterbart enn det ville vært i 2002 hvor det var langt flere frittstående sykehus.

Siri Hatlen

En organisasjonsmodell må ha nødvendig oppslutning. Ap kan ikke fortsette å holde på en modell alle andre partier vil endre.

Regjeringen bør snarest få laget en evaluering over dagens ordning. Den vil nok komme ut med pluss og minus. Ap må bøye seg for faglige argumenter og erfaringer fra dem som har vært i systemet. Tidligere direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Siri Hatlen, sier til Dagsavisen at dagens modell er blitt for tung og byråkratisk og at det brukes der for mye ressurser brukes til rapportering. Klassekampen har i det siste dokumentert at det siden 2002 er ansatt tre ganger så mange i drift og administrasjon som i legestillinger i spesialisthelsetjenesten. Dette er et særdeles viktig argument for at en bør droppe dagens organisering.   

Ineffektivt sykehusbyråkrati

Dagens foretaksmodell bør skrotes, men opposisjonen inkludert SV og Sp lurer seg selv hvis en tror manglende politisk styring er problemet innen sykehussektoren, skriver redaktør Magne Lerø.

Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år. Vi kan ikke forutsette at Ap vil ha alt slik det er i dag.

Kjersti Toppe sier til Klassekampen at hun tror organiseringa av sykehusene vil bli en sentral del av valgkampen i 2013. Det lover ikke bra. Politikerne bør diskutere sykehuspolitikk. Organisering bør ikke gjøres til et hovedproblem. Ap og Sp representerer den politiske ytterfløyen når det gjelder hvilke sykehustjenester som skal tilbys befolkningen. Det et lokalsykehus kontra sentralisering og hva sykehusene ikke skal prioritere valgkampen bør handle om. Organisasjonsspørsmål er folk lite opptatt av.

SV og Sp har vært i mot dagens modell i årevis. De er opptatt av sterkere politisk styringa av helseforetakene. De mente de vant av halv seier i 2009 da Ap gikk med på å sette inn flere politikere i styret i helseforetakene. Det har ikke endret på noe som helst. De politisk oppnevnte styrerepresentantene stemmer som de andre i styrene. Det er ikke slik at styremedlemmer med bakgrunn fra politikken sitter med en spesiell kompetanse for å løse de utfordringer de enkelte sykehusene står overfor. Det vil ikke bli det spor bedre om vi innfører en ordning der alle styremedlemmene i helseforetakene skal være politikere. Det er vel dette Sp har innsett når de nå tar til orde for å avvikle hele foretaksmodellen.

Hvis vi dropper de regionale helseforetakene, må de enkelte sykehusene styres sentralt. Da er tre modeller aktuelle. En mulighet er å legge hele styringen inn i Helsedepartementet. De betyr at statsråden vil få mange viktige saker i fanget.

Direktorat

En annen modell er å opprette et sykehusdirektorat. Da blir avstanden til den politiske ledelsen noe større. Den siste modellen er å slå sammen alle de regionale helseforetakene til et sentralt foretak. Det betyr enda mindre politisk styring i det daglige. Et foretak må ha et styre, og det er gjennom styret statsråden må styre.

Ut fra det politikeren har sagt så langt, skulle en tro Ap ville lande på foretaksmodellen fortsatt dersom de vil gå med på å droppe de regionale foretakene. Sp og SV vil kanskje legge all styring direkte til departementet. Frp har sagt de vil ha et direktorat. Det spørs om det ikke er der også Høyre vil ende opp.  

Tidligere var det fylkeskommunene som hadde ansvar for sykehusene. Det fungerte dårlig. Modellen med statlige regionale foretak var et stort steg i riktig retning. De regionale foretakene har maktet gjennomføre en nødvendig omstilling i sykehus-Norge.

Det er ikke meningen at organisatoriske grep skal vare til evig tid. Hvordan man organiserer virksomheter må endre seg underveis fordi behov og oppgaver endrer seg. Nå vil sentral styring være mer håndterbart enn det ville vært i 2002 hvor det var langt flere frittstående sykehus.

Siri Hatlen

En organisasjonsmodell må ha nødvendig oppslutning. Ap kan ikke fortsette å holde på en modell alle andre partier vil endre.

Regjeringen bør snarest få laget en evaluering over dagens ordning. Den vil nok komme ut med pluss og minus. Ap må bøye seg for faglige argumenter og erfaringer fra dem som har vært i systemet. Tidligere direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Siri Hatlen, sier til Dagsavisen at dagens modell er blitt for tung og byråkratisk og at det brukes der for mye ressurser brukes til rapportering. Klassekampen har i det siste dokumentert at det siden 2002 er ansatt tre ganger så mange i drift og administrasjon som i legestillinger i spesialisthelsetjenesten. Dette er et særdeles viktig argument for at en bør droppe dagens organisering.