Det er da vitterlig ikke for mye skyldfølelse rundt om. Skyldfølelser kan være utmerket, selv om det ikke er meningen at det for alle skal få slike ekstreme utslag som hos villmannsskipper Jarle Andhøy.

Skyldfølelsen ser ut til å ha kommet i miskreditt i vide kretser. Selv prester er bekymret for at kirken skal snakke om moral på en måte som påfører menneske en usunn skyldfølelse. Som om det er problemet for tiden. Problemet begynner da vitterlig å bli det motsatte, at mennesker føler for lite skyld i forhold til det en fortar seg.

Skyldfølelse er ikke noe det moderne mennesket burde ha blitt ferdig med eller i det minste ha  styring over. Skyldfølelse er ikke en depressiv greie som ikke er godt for noe. Skyldfølelse er realisme, en drivkraft til handling og en spore til endring. Den er uttrykk for en erkjennelse av at noe burde vært gjort annerledes eller ugjort. Skyldfølelsen er menneskets adelsmerke. Dyr handler instinktivt. Vi har rett til å kreve at mennesker handler etisk forsvarlig.

Hemmer ikke

Skyldfølelse hemmer ikke de fleste i det hele tatt. Det driver mennesker videre og hindrer en i å stivne i gårsdagens handlinger som ikke holdt mål. Skyldfølelse føre til mye god opprydning og reparasjon. 

Det er ikke sant at skyldfølelse driver mennesker inn i frykt, tafatthet og passivitet. Skyldfølelse kan blande seg med mot og vilje til å rette opp igjen en skade så godt det lar seg gjøre. Det er det som driver den kontroversielle skipperen og eventyreren Jarle Andhøy. Han har glatt oversett loven og lagt av gårde på enda en livsfarlig seilas til Antartisk for å finne ut hva som skjedde med Berserk og de tre vennene som forsvant i uværet. Andhøy får ikke ro i sjelen før han har gjort det han kan for å få svar på spørsmål som nager ham. Han må få vite om han kunne gjort noe annerledes. Andhøy er en villmann som går sine egne veier. Men det står respekt av en vilje til å følge sin egen etikk selv om den bryter med samfunnets påbud, godt begrunnede advarsler og bøttevis av kritikk.

Ofret mye

Opp igjennom historien er det ikke få mennesker som har ofret mye og tatt store sjanser fordi de har vært drevet av en opplevelse av at de har et ansvar og opplever at de ikke har skjøttet det godt nok. Noen mennesker må gjøre det de må gjøre for å få fred.

En velutviklet evne til å føle skyld er en viktig egenskap og direkte nyttig i arbeidslivet, mener direktøren for ledelsesinstituttet ved Stanford`s Graduate School of Business, Francis J. Flynn. Han hevder mennesker med god evne til å erkjenne skyld jobber hardere og gjør det bedre enn de som plages lite av skyldfølelse. Særlig mener har det er avgjørende at ledere har evnen til å oppleve skyld. Han har kommet fram til dette etter å ha gjennomført en undersøkelse blant ledere og ansatte i verdens 500 ledende selskaper. De som føler mest skyld, enten det gjelder ledere eller ansatte, er det som får de beste evalueringene som medarbeider og sjef.

Evnen til å føle skyld er knyttet erkjennelsen og opplevelsen av at vi har ansvar for andre mennesker. Vi er ikke oss selv nok. Skyldfølelsen melder seg når  vi ikke lever opp til krav, idealer eller verdier vi har forpliktet oss på.

Veien er ikke lang fra evne til å føle skyld til emosjonell intelligens. Det betyr at en har en velutviklet evne til å forstå hvordan andre mennesker føler og oppfatte det som skjer. Det handler om årvåkenhet for hva som skjer i sosiale samspill og å kunne ta inn på den emosjonelle radaren det som skjer der den rasjonelle tenkning ikke lenger alene råder grunnen.

Det er en sammenheng mellom erkjennelse av skyld og tilgivelse som en mulighet. Følelsen av skyld, svikt og skam er en port inn i menneskers eksistensielle landskap. For troen er dette et velkjent terreng. Oppgaven for kirken er ikke å bagatellisere skyldfølelsen, men å holde fram tilgivelsen. Sunn skyldfølelse er ikke å forrakte. Det er en spore til oppgjør, forbedring og skjerping av sinn og sanser for å gjøre det som er godt og rett.

Kommentar i Vårt Land 26 febr