Det er gode grunner for å holde igjen på lønnsveksten, det private forbruket og vurdere tempo i olje og gassutvinningen. Da blir det mulig å øke investeringene innen samferdsel uten at det går helt galt.
Den økonomiske utviklingen i Norge er langt bedre enn det næringslivet forventet for få måneder siden. Forklaringen et at en før jul hadde forventet at krisen i Europa hadde slått inn sterkere i Norge. Konsekvensen av eurokrisen merkes, men mindre enn antatt. Og det er først og fremst eksportindustriensom rammes. Det er imidlertid ikke den tradisjonelle eksportindustrien som er driveren i økonomien. Den betyr mindre og mindre. Det er olje og gass som er driverne. De store oljeselskapene drar med seg en hel hær av små og store bedrifter i den såkalte leverandørindustrien.
Av Norges Banks forventningsanalyse for første kvartal i år går det fram at fire av ti bedriftsledere sier de tror på økt lønnsomhet de neste tolv månedene, mens drøye hver tredje venter oppbemanning i samme periode. Det er garantert Europarekord, muligens også verdensrekord, tross alt.
NHO advarer
I Klassekampen i dag roper NHOs sjefsøkonom, Tor Steig, en advarsel. Han peker på at industriens konkurranseevne svekket seg med 3,7 prosent i fjor og peker på at en uheldig todeling i næringslivet forsterker seg. Den deler av næringslivet som lever av olje og gass drar i fra de andre næringene. Det gir også store geografiske forskjeller. Boligpriser og lønninger vil øke de stedene hvor oljenæringen trenger arbeidskraft. I andre områder av landet kan industridød føre til arbeidsledighet.
Vi snakker ikke om en akutt krise for eksportindustrien. De har også vekst samlet sett, og det går også bedre for denne sektoren enn antatt for få måneder siden.
Steig peker på at vi dessuten blir mer sårbare for fall i oljeprisen når vi gjør oss enda mer avhengige av olje og gass. Men det er få som tror at det vil skje et varig fall i oljeprisen. Den kan like godt øke.
Disse utviklingstrekkene sto sentralt i årstalen til sentralbanksjef Øystein Olsen for noen uker siden. Han pekte på at økt avhengighet av olje og gass skaper press i økonomien og driver opp det generelle lønnsnivået i samfunnet som igjen svekker eksportindustrien. Han anbefalte mindre bruk av oljepenger og vil endre handlingsregelen. NHO benytter igjen sjansen for å ta til orde for bruk av mindre oljepenger.
Det kan vel være at regjeringen også viser noe mer tilbakeholdenhet med oljepengebruken i budsjettet for 2013 som de nå starter arbeidet med. Men det er lite som tyder på at en redusere oljepengebruken for å hindre større avhengighet av olje og gass. Når olje og energiminister Ola Borten Moe uttaler seg, er det for det meste «tut og kjør» for den næringene han representerer. Han kan gjerne argumenter med at verden trenger norsk olje og gass. Gass erstatte kullkraft og ingen har en oljeproduksjon som slipper ut mindre CO2 enn Statoil. Spørsmålet er om det høye tempo vi holder her til lands gir en skjevutvikling i økonomien som i det lange løp er for sterke utslag.
Rapper ingeniørene
Olje- og leverandørindustriene rapper for mange ingeniører og dyktige fagfolk. Innovasjonen innen den tradisjonelle industrien er for lav, blant annet på grunn av mangel på kompetente medarbeidere.
Det er selvsagt grunn til å glede seg over at norsk økonomi går bedre enn forventet. Det som gir grunn til bekymring er at utviklingen måned for måned går i en retning få elle ringen ønsker. Det som skjer, det skjer, i kraft av sin egen dynamikk. Verken politikere eller næringslivet selv er i stand til å ta grep som kan endre retningen.
Norge er et «annerledesland». Desto flere milliarder vi putter inn i økonomien, desto mer annerledes blir vi. Det er gode grunner for å holde igjen på lønnsveksten, det private forbruket og vurdere tempo i olje og gassutvinningen. Da blir det mulig å øke investeringene innen samferdsel uten at det går helt galt.