I kontrollørenes klør

Martin Kolberg er i ferd med å oppdage faren for at han ender opp som en nyttig idiot i opposisjonen kjør mot regjeringen under dekke av å drive berettiget kontroll.

Professor Jan Fridtjov Bernt ved Universitetet i Bergen sier til flere medier at UDs støtte til stiftelsen hvor Jonas Gahr Støres venn, Felix Tschudi, er styreleder er urproblematisk.

          Det er ingen ting i Dagbladets beskrivelse i samarbeidet mellom stiftelsen og det offentlige som tilsier at det skulle foreligge inhabilitet, sier Bernt og minner om at det kun er nært vennskap som faller inn under bestemmelsene om inhabilitet. Professor Eivind Smith vil ikke konkludere, men heller i samme retning.

Da skulle en jo tro at Kontroll- og konstitusjonskomiteen var tilbakeholdne med sine uttalelser. De burde da nøyd seg med å si at de ville bli orientert om saken og deretter ta stilling til om det hadde skjedd noe kritikkverdig. Men neida. Opposisjonen kunne ikke utså fristelsen for å gi Jonas Gahr Støre en nesestyver.

Komiteens leder, Anders Anundsen (Frp) kritiserer Støre for ikke å ha fått avklart sin habilitet. Den saksbehandlingen han la til grunn var oppslaget i Dagbladet.

-Støre-saken viser igjen at det er urovekkende liten bevissthet i departementet omkring statsråders habilitet ved tildeling av penger, sier Anundsen til VG Nett

Per Kristian Foss (H) gikk enda lenger og hevdet Støres opptreden var egnet til å så tvil om tilliten til forvaltningen.

-Vi har sett et mønster av vennskapsvurderinger den siste tiden, med tanke på Lysbakken, Aasland og nå Gahr Støre. Man skal ikke tro man er trygg i en flertallsregjering, sier Foss til Dagbladet.

Politikk

Kontroll- og konstitusjonskomiteen forsøker å gi inntrykk av at de driver objektiv kontroll. I går ble det tydelig at det ikke er det de gjør. Denne komiteen opptrer både som anklager og dommer. De driver politikk. Under skinn av at de er fryktelig nøye på regler, gjør Foss og Anundsen det de kan for å ramme sin politiske motstander, Jonas Gahr Støre. Det er lov, men de bør gjøre det på avklarte og tydelige premisser.

I Audun Lysbakkens tilfelle beflittet Anders Anundsen seg på å opptre korrekt og samlende. Da slengte Per Kristian Foss rundt seg med påstander om at Lysbakken serverte løgner. Anundsens saklige rolle, der han blant annet kontant avviste at saken dreide seg om korrupsjon, førte til at de andre medlemmene i komitéen, blant dem Martin Kolberg og Hallgeir Langeland fulgte med i kontrollsporet. På Dagsnytt 18 i går, sporet Kolberg av. Han sa relativt kraftig i fra at han ikke ville være med på det løpet Anders Anundsen legger opp til i forhold til Støre. I denne saken har ikke Martin Kolberg noe annet valg enn å tre fram som Støres forsvarsadvokat. Det må han gjøre med samme fynd og klem som Foss og Anundsen kritiserer Støre. Hvis ikke ender han opp som en nyttig idiot i deres forsøk på å ramme utenriksministeren.

En komite som trekker konklusjoner med hensyn til forvaltningspraksis etter at de har lest en avisartikkel, svekker sin autoritet. De er mer aktører enn kontrollører.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal kontrollere om regler er brutt. Det er de ikke i Støres tilfelle. Hvis en statsråd er i tvil, skal han få sin habilitet vurdert. Det har Støre gjort i to tilfeller. Når det gjaldt støtten på seks millioner til en søknad fra Norges Rederiforbund, var han ikke i tvil. Det er ikke kontroll- og konstitusjonskomiteens rolle å mene noe om at han burde få sin habilitet sjekket. Det er synsing. Støre har rett til å behandle saker hvor han er sikker på at han ikke er inhabil. Støre opptrer i henhold til regelverket.

Om Støre hadde fått vurder sin habilitet og fått den godkjent, ville det også ha blitt bråk. Han fikk en saftig dose kritikk fra Siv Jensen da han ansatte en venn av seg, Morten Wetland, som FN-ambassadør.

Per Kristian Foss har også uttalt seg skråsikkert om hvordan statens økonomireglement er å forstå. Det er grunn til å stille spørsmål om Foss også i dette tilfelle er ute i et politisk ærend. En statsråds handlefrihet til å gi støtte til prosjekter er ikke avklart. Da må ikke komiteen late som om reglene er klare.

Riksrevisjonen

Det kan være reglene er like uklare som reglene for pensjon til stortingsrepresentanter i sin tid var. Det endte med av et titalls politiker ble hengt ut som trygdemisbrukere. Her tok Riksrevisjonen pinlig feil. Ennå foreligger det ingen rettskraftig dom for noen av dem. Magnus Stangeland er frikjent men saken er anket til Høyesterett.

Det er også grunn til å minne om at daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tok skammelig feil da et titalls offiserer ble anklaget for korrupsjon. Flere av dem fikk ødelagt karrieren.

Kontrollører og de som anklager bestiger gjerne sin høye hest og vil at vi alle skal klappe for den kontrolliver de viser. Men noen ganger er det regelrette maktkamper som ligger bak, og i andre tilfeller er man ute i et politisk ærend. I forhold til Jonas Gahr Støre er det politikk det handler om, politisk motstand legitimert som kontroll.