Støre blir beundret. Andre synes han er irriterende vellykket og at det er på tide han blir tatt hardt når han ikke bruker både belte og bukseseler.
Jonas Gahr Støre er en politisk stjerne av de sjeldne. Han har i flere år vært regjeringens mest populære statsråd og regnes som Jens Stoltenbergs nærmeste. Legendariske Håkon Lie har for lengst utpekt han til å ta over etter Jens. Støre har skaffet seg en posisjon i internasjonal politikk som knapt noen norsk politiker har oppnådd siden Trygve Lie ble FNs første generalsekretær. I Ukeavisen Ledelses vurdering av nærmere 60 norske toppsjefer, er han på annen plass. Han scorer spesielt høyt på etisk bevissthet, kommunikasjon, evne til å motivere og bygge godt omdømme.
For tre uker siden havnet han i klisteret. Dagbladet avslørte da at han for fire år siden ga seks millioner til en stiftelse som en av hans venner fra barndommen av, Felix Tschudi, var styreleder for og bidragsyter til. Støre var raskt på ballen. Noen timer seinere samme dag inviterte han til pressekonferanse og sa at han ikke var inhabil fordi søknaden kom fra Norges Rederiforbund, at det dreide seg om støtte til forskning i samarbeid med universitetet, at all kunnskap ville være tilgjengelig for hvem som helst og at prosjektet var mitt i smørøyet i forhold til regjerings nordområdesatsing. At en av hans venner var med å finansiere et allmennyttig formål, så han ikke noe galt i.
Skjøt fra hofta
Avsløringen kom få dager etter at Audun Lysbakken hadde trukket seg som statsråd blant annet med den begrunnelse at han hadde vært inhabil da han ga 700 000 kroner til et prosjekt som en venn av ham drev. Støres politiske motstander, Per Kristian Foss (Frp) og Anders Anundsen (Frp) Stortingets fra kontroll og konstitusjonskomiteen, skjøt fra hofta. De konkluderte med at Støre burde fått sjekket sin habilitet før de hadde rukket å høre hans forklaring. Dermed var mediedrevet i gang. Dagbladet har publiserte nærmere 30 sider med Størekritiske vinklinger.
Mediene elsker habilitetsspørsmål. Det passer som hånd i hanske til den personfikserte politiske journalistikken som dyrkes for tiden. Det tryggeste for politikere er å bruke både belte og bukseseler. Det kan vel være Støre i dag tenker han burde fått habiliteten avklart. Etter all sannsynlighet ville konklusjonen blitt at han ikke var inhabil da han delte ut de seks millionene.
Støre har imidlertid valgt å stå som en påle på den vurderingen han foretok for fire år siden. Han nekter plent å be om en formell habilitetsvurdering fire år etterpå. Han mener det får være grenser for etterpåklokskap. Gjort er gjort.
Står i stormen
Støre er ikke typen til å innrømme feil han mener han ikke har gjort. Han står heller i stormen. Han vil ikke høre et ord om at han kanskje uforvarende har «gitt bort» seks millioner kroner til en venn som er god for hundrevis av millioner. Han vil kjempe for sitt syn og inviterer Foss og Anundsen til duell på åpen mark.
Noen synes Støre kan virke vel arrogant når han forsvarer seg. Han har vitterlig et visst elitistisk drag. Han er intelligent, er en verdensmann med et nettverk av en annen verden, har arvet millioner og er Stortingets rikeste, er sosial, er på twitter og Facebook og går til om med fort på ski. Og jammen fortalte han ikke for noe år siden at han er kristen. Støre er en ener, og det irriterer enkelte grenseløst at han ikke gjør særlig mye for å skjule det.
Det er mange som har ønsket rive Støre ned fra sin noe opphøyde posisjon. Kritikerne var på ham da han skrev «dear Condi» til den amerikanske utenriksministeren, sendte «lykke til-smser» til Tromø-OL, tok med seg hjem noen tepper fra Afghanistan som han fikk som gave, snakket med Thorbjørn Jagland på gata i New York om at Kina advarte mot å gi fredsprisen til Liu Xiaobo- og i tillegg kommer uenighet om de politiske meningene Støre har. Men kritikken har stort sett prellet av. Det kan vel hende han får litt lavere terningkast neste gang, men han har tillit og posisjon så det holder. Støre overlever. Jens holder sin vernende maktens hånd over sin utvalgte uansett hva som skjer.