Jonas Gahr Støre er en rasjonell og etisk bevisst politiker. Det er ikke nok i møte med den mediestyrte ustyrlige emosjonalitet. Når Støre blir «skipsreder», oppstår det problemer for utenriksministeren som han må leve med eller rydde opp i.
I forrige uke ble Jonas Gahr Støre omtalt som «skipsreder». Bakgrunnen er at Støre eier 25 prosent av familieselskapet AS Trestø. Det har han opplyst om i Stortingets register over økonomiske interesser. Trestø eier imidlertid 5 prosent i selskapet Clipper Skagen DA og 1 prosent i Clipper Viking DA som drives av Solvang ASA. De eier gasstankskipene Clipper Harald, Clipper Viking og Clipper Skagen. Det er disse som i mediene nå kalles «Støre-skipene».
Da Støres eierinteresser ble kjent, ga det Per- Kristian Foss anledning til å kritisere Støre for ikke å ha oppgitt disse eierinteressene i Stortingets register. I VG framsto det som om Støre hadde lurt seg unna.
En Høyremann kan ikke være i mot at Støres har eierinteresser i næringslivet. Det skulle tatt seg ut. Foss kritiserer Støre for ikke å tolke reglene slik han selv gjør eller mener de bør være. Det er en ganske vanlig måte opposisjonen driver regeltolkning på for tiden. De skal tolkes på strenges mulig måte. Nå varsler Stortinget at politikere som har eierinteresser i et selskap også må oppgi hvilke eierandeler dette selskapet har. Det er nesten umulig å være i mot mer omfattende regler når tanken er god.
Støre tar ingen kritikk, men sier han selvsagt skal oppdatere opplysninger om sine eierinteresser hvis Stortinget endrer reglene.
«Norske og utenlandske rederier ble advart mot reaksjonene fra USA hvis de seilte til havnen der «Støre-skipet» var i november», skriver VG i dag. Gjennom familieselskapet eier ikke Støre mer enn 0,25 prosent av dette skipet. Men i VG er det altså blitt «Støre-skipet». Og dette skipet var altså i Iran-havnen Assaluyen som i følge amerikanske myndigheter er driftet av selskapet Tidewater Middel East som skal være involvert i våpenhandel. Den ansvarlige for skipene, Edvin Endresen, i Solvang understreker at det var i november i fjor de var der. Da var ingen norske skip underlagt sanksjoner mot Iran. Han sier de overholder internasjonale sanksjoner og norsk lov. Slik sett er dette en ikke-sak.
Men for tiden er det «tvilsomme ting som Støre foretar seg» som gjelder i mediene. Så selv om ingen har brutt noen regler eller ikke har gjort noe galt, kan man selvsagt lage en sak på et prinsipielt grunnlag. Utenriksekspert Helge Lurås sier det «kan være uheldig å bli knyttet til dette». Daglig leder Therese Jebsen i Rafostiftelsen mener næringslivet har et ansvar som går ut over det juridiske og sier det er «viktig a Støre nå vurderer å selge skipsandelene». Jurist og filosof Morten Kinander i tenketanken Civita mener Støres eierandel er problematisk, selv om den ikke er stor. For som han sier, «det er lett å bli mistenkt for å ha en interessekonflikt dersom man er en internasjonal investor og viktig politiker».
Det er verd å merke seg at representanter for høyresidens tenketank mener at politikere ikke bør være aksjonærer fordi de kan mistenkes for å ha interessekonflikter. Det er nye tanker at politikere skal holde seg unna næringslivet i frykt for å bli skitten på fingrene.
Det finnes ingen saklige grunner for at Støre ikke kan eie 0,25 prosent av et skip som følger norsk lov og internasjonale regler. Men Støre må konstatere at det ikke er ørens lyd å få for rasjonelle, normale forklaringer for tiden. Det kan jo være fornuft og rimelighet også siger inn over norske avisredaksjoner etter hvert, men det kan også være VG har mer å komme med om «Støre-skipet» Det kan jo ha et og annet om bord som en eller annen vil kritisere.
Støre eier 25 prosent av et familieselskap. Han kan ikke forlange at dette selskapet skal trekke seg ut av investeringer som VG klarer å lage en sak på. Men kanskje de gjør det fordi de ser hvor håpløst det blir om mediene skal følge «Støre-skipet» videre.
Når mediene starter et kjør mot en politiker, ønsker de å vinne. Dagbladet vinner ikke fram med sitt kjør mot Støres påståtte inhabilitet i forhold til vennen Felix Tschudi. Men kanskje VG kan få Støre til å selge seg ut av «Støre-skipet»?
Ukeavisen Ledelse har vurdert Jonas Gahr Støre som toppsjef. Han er nest best blant de nærmere 60 som vi inngående har vurdert blant annet ved å snakke med 15 personer som kjenner en godt. Støre scorer meget høyt på rasjonell tenkning og etisk bevissthet. Han forstår seg ikke like godt på følelser.
Støre er prinsipiell, klartenkt og reflektert. Han har vilje og evne til å stå i stormen for det han mener og de avgjørelser han fatter. Han fastholder at han handlet ansvarlig i 2008 da han delte ut 6 millioner til forskning omkring logistikk i Nord-områdene. Men han sa også for noen dager siden at dette er en sak han gjerne skulle vært for uten. Hadde han visst det han i dag vet, ville han fått forsikringer om at han ikke var inhabil.
Støre forstår nok at han også må ta hensyn til den realitet som følelsene representerer, særlig når mediene er på saken. I et rasjonelt perspektiv har Støre sitt på det tørre. Man kan selvsagt diskutere hans avgjørelser i etterpåklokskapens lys. Om han vil stå i stormen fortsatt og regne med det går over, eller om han vil selge seg ut av skipsfarten for å markere at han tar signaler, det får han selv avgjøre. Det er som Per Kristian Foss sier ikke noe problem å eie aksjer i selskaper bare en opplyser om det.