Knut Arild Hareide viste seg som en oppegående leder da han bare brukte noen timer på å legge forslaget fra programkomiteen om å «avlyse kampen mot homoekteskap» stein dødt.

KrF sliter med hvordan de skal forholde seg til homofile. Som parti har de ikke noen mening om mennesker av samme kjønn som blir samboere. Det er definert som en privatsak. Så å si alle i partiet innser også at samfunnet må ha lover som regulerer rettighetene til mennesker som lever sammen uansett om de er heterofile eller homofile. Det KrF er opptatt av, er at samfunnet skal favorisere ekteskap mellom mann og kvinne. Det er det som per definisjon er et ekteskap. Dette synet har KrF felles med kirkesamfunnene i Norge. Prester og forstandere har en offentlig vigselsrett. Den praktiseres nå slik at homofile ikke får inngått ekteskap i kirken. Det kan det politiske flertallet neppe leve lenge med. De håper at kirkene skal komme på bedre tanker og åpne for å la homofile også få vie seg i kirken. En slik avklaring lar vente på seg. Hvis kirkesamfunnene ikke endrer holdning, vil det ende med at de mister vigselsretten. Så kan alle vies borgerlig og de som vil kan gå til kirken og bli velsignet. Det ønsker ikke KrF.

Det plager en del i KrF at de knyttes tett til den sterke motstanden mot at homofile skal få fulle rettigheter som er utbredt i kirkesamfunnene. Fulle rettigheter for homofili står fortsatt høyt oppe på den politiske dagsorden. At man er tilhenger av at homofile skal kunne gifte seg og få barn, blir i offentligheten sett på som et testspørsmål på om en er tolerant eller ikke. De som ikke vil møte kravene fra homofile, blir fort stemplet som dømmende.

Ikke i bås

Nestleder og leder for programkomiteen, Dagrun Eriksen, er av de i KrF som ikke liker å bli plassert i bås med de intolerante og bli beskyldt for ikke å respektere andre menneskers valg. Hun forsøkte tirsdag da hun la fram et forslag til nytt partiprogram, å forklare at KrF ikke ville bruke alle krefter på å motarbeide den nye ekteskapsloven som trådte i kraft 1.januar 2009. Hun foreslo istedenfor å erstatte loven med en samlivslov der det ikke er noen forskjell på om man er homofil eller heterofil.

Det ble for mye rør ut av det da Dagrunn Eriksen skulle forklare hva KrF egentlig mente. Forslaget vakte voldsomme reaksjoner innad i eget parti. Det tok ikke mange timene før KrF sendte ut en pressemelding der de ga beskjed om at programkomiteenes forslag er blitt misforstått. Istedenfor å  gjøre et forsøke på å forklare hva Dagrun Eriksen og hennes komitemedlemmer mener, skar partileder Knut Arild Hareide igjennom i går og gjorde det klart at det blir stående i partiprogrammet at «ekteskapet skal være en ordning mellom mann og kvinne». Dermed er programkomiteens forslag lagt dødt.

Det kom selvsagt ikke som en bombe på Hareide at programkomiteen ville foreslå en endring. En sentral kilde i partiet sier til VG at forslaget fra programkomiteen var en «prøveballong». Luften gikk fort ut av den.

Det er nok de som vil kritisere Hareide for at han gikk med på å la forslaget få status som «prøveballong». Man kan jo lure på hva partiledelsen egentlig mener. Men når Hareide var så pass rask med å legge forslaget dødt, er det det som teller.

Hva med FrP?

Siden Hareide overtok som partileder, har KrF seil i relativt smult farvann. Hareide vil ikke ha en ekteskapsstrid i partiet nå. Han vil ha samling. Det er ett spørsmål han vil at partiet skal konsentrere seg om fram til høsten. Det handler om hvordan KrF skal stille seg til Frp og en borgerlig regjering. Skal KrF legge seg på samme linje som Venstre eller skal de ikke åpne for å støtte en regjering der Frp er med?

Hareide må lede partiet fram til et tydelig standpunkt med hensyn til regjeringsalternativ. De kjøres en god og åpen prosess i partiet nå.  Etter at det er fattet et vedtak, er Hareide og KrF avhengig av at det blir oppslutning om dette.

KrF har nå en gang de velgerne de har. De fleste mener at «ekteskapet skal være en ordning mellom mann og kvinne». Det er en del utover partiets rekker som også mener det. En skulle tro KrF ville  profilert seg på at de her skiller seg ut fra de andre partiene. Det gir egenart. Men det er tydelig at frykten for å bli beskyldt for å «ødelegge for homifile» er så pass sterk i deler av partiet, at de heller vil ligge lavt.