Alle skylder på Hagen

Orklas problem er ikke Stein Erik Hagen. Han er tross alt ikke annet en representant for det rådende finansmiljøet der fokuset er på kortsiktighet og aksjonærverdier

Leif Frode Onarheim, en av nestorene i norsk næringsliv, mener Stein Erik Hagen bør trekke seg som styreleder i Orkla. I et innlegg i Dagens Næringsliv betegner han Hagen som en «tøff kjøpmann, som har vist at han kan tjene penger, men som «ikke er særlig forutsigbar». Det bør en styreleder for et stort selskap være. Orklas styre har den kompetanse som trengs, i følge Onarheim, men han mener det er et problem at den dominerende eieren også er styreleder. Om Onarheim mener dette på et prinsipielt grunnlag eller om det bare gjelder for Hagen i Orkla, er ikke klart. Vi heller til det siste. Onarheim anbefaler i alle fall at Orkla skaffer seg en sterk og uavhengig styreleder som sørger for at alle styremedlemmer har «lik verdi».

DN kan ellers fortelle at alle 13 ansatte i Orklas investeringsdivisjon nå forlater konsernet i det som kalles en lykkelig skilsmisse. Det en følge av strategien om at Orkla skal konsentrere seg om å være et merkevareselskap. De skal kvitte seg med aksjeporteføljen som antas å ha en verdi på rundt fem milliarder kroner. I tillegg skal industriselskapene selges.

Hagens lunefullhet

Konsernsjefer har kommet og gått i Orkla. Grunnen er ikke at de har levert dårlige resultater, men at styret hadde forventet at de hadde gjort det bedre. Stein Erik Hagens lunefullhet, brukes nå av enkelte som forklaring på hvorfor Orkla ikke lykkes. Det er for enkelt. At det stilles spørsmål både med styret og styrelederen når selskapet i de seks årene Hagen har vært styreleder ikke har tjent penger, er som det bør være. Saken er at det først og fremst er Rec som har ødelagt for Orkla. Det er snakk om et tap på 12 milliarder som forhåpentligvis blir en del lavere enn det når denne aksjeposten blir solgt.

Å satse på solenergi var inn i tiden. Stein Erik Hagen snakket også i de tider om at han ville være en langsiktig industrieier i Norge. Det har han definitivt ikke lykkes med. Når det gjelder Rec skyldes det verken ham eller Orkla. Vi blir rett og slett utkonkurrert av kineserne. Styret i Orkla har derfor konkludert med at de ikke vil satse på industri.  Hagen og styret har ombestemt seg.

Finansmiljøet synes det er fornuftig å konsentrere seg om merkevarer. Det betyr en definitiv slutt på det konglomeratet som Orkla var fram til 2002. Om det blir en vellykket strategi, er det ingen som vet. Det kan like godt ende med at hele Orkla blir solgt til en av de globale merkevareaktørene.

Orkla er et produkt av den rådende investortenkningen. Det er den Stein Erik Hagen representerer. De nye eierne tok makten i selskapet fra rundt år 2000, har nå kommet dit en ønsker seg. Over og ut med konglomeratet, fram for rendyrking. Slik vil investorene ha det. Det tok litt tid før Orkla kom dit.

Største privateide

Orkla var landet største privateide selskap. Da Jens P. Heyerdal ble feid av banen som konsernsjef, ble det snakket i store ord om nødvendigheten av sterkere eierstyring. Vi har sett hvordan det gikk. Problemene i Orkla er ikke skapt av Stein Erik Hagen. Vel er han selskapets sterke mann, men Orklas strategi virker det som om det var vært bred enighet om både i styre og eiermiljøet. 

 

Det er nå en gang slik at eiere vil ha innflytelse ut fra hvor stor eierandel de har. Røkke styrer i Aker, Fredriksen i sine selskaper og Hagen i Orkla. Hagen har tapt mye på sin investering i Orkla. Han mener selv han vet best hvordan han skal få igjen det tapte. Derfor tror vi ikke noe på at han overlater styrelederjobben til en annen. Han tenker heller motsatt. Han har satt inn sin mann, Åge Korsvold, til å lede selskapet i en overgangsperiode. Korsvold blir til industriselskapene er solgt. Da skal de ansette en konsernsjef som er ekspert på å drive med merkevarer. Eller så står selskapet der, pyntet som en brud, klart for salg. Det kan komme en frier med så feit konto at Stein Erik Hagen og de andre eierne ikke klarer å si nei.