I den digitale verden vil de store aktørene ta kverken på de små, med mindre de klarer å levere noe folk vil betale en høy pris for.
Felles for de som driver med bøker, aviser, magasiner og plater er at de utsettes for digitaliseringens brutale herjinger for tiden. Folk flest synes det er kjempefint at en kan lese det meste av nyheter og kommentarer gratis på nettet. Baksiden av medaljen er av avisdøden sprer seg sakte men sikkert. Det er de store og mektige som overlever i den digitaliserte verden.
Her i landet går det trått med e-bøker, men til høsten blir de mer fart i sakene, sier forlagene. Bokhandlerne skjelver i buksene. Det vet hvordan det har gått med musikkbutikkene.
Utviklingen har kommet lengst i musikkens verden. Salget av CDer har stupt. Det lastes ned store mengder musikk gratis fra nettet selv om det er ulovlig. Den slags ulovligheter bryr ikke politiet seg med. Men stadig flere hører lovlig på musikk online, via «streamingstjenestene» Spotify og Wimp. Dette er musikkbransjens svar på den digitale utfordring. Men artister og musikkforlag får bare en brøkdel av inntektene fra streaming sammenliknet med inntekter fra salg av CDer eller lovlig nedlasting av musikk. Aktørene i musikkbransjen har klagd sin bitre nød i årevis. Nå har de innfunnet seg med situasjonen. Det er slik det er blitt. De store plateselskapene og de mest populære artistene overlever nok.
For billig
De små kommer til å gå dukken om det fortsetter som nå, sier Erik Hillestad, lederen av Kirkelig Kulturverksted. De har 400 albumtitler liggende inne i ulike streamingstjenester. I fjor generte det inntekter på 600 000 kroner. Det er i gjennomsnitt 1500 kroner per CD. Det er ikke mye å leve av, verken for utgiver eller artist.
Det er for lite penger i systemet. Det er blitt for billig for de små. Nå går Hillestad stikk motsatt vei. Kulturverkstedet ga i mai ut «Norge, mitt Norge…?» der åtte artister medvirker. CDen koster 230 kroner. Det tilsvarer det en CD kostet i 1990. En kan laste ned enkelsanger for 12 kroner, men det første året legges ikke noe som helst inn i streamingstjenestene. Det vil ødelegge CD-salget.
Kanskje er det mulig å overleve ved å sette opp prisen i en tid hvor prisen på CDer blitt satt ned for å kunne konkurrere med streaming og gratis nedlasting? Det er i alle fall verd et forsøk.
Avisene har havnet i en tilsvarende situasjon. De har nå tapt så mange millioner på å tilby innholdet gratis på nett at de må si stopp. Det er grenser for hvor dyp en skal grave sin egen grav. For et par uker siden lukket Fædrelandsvennen store deler av nettutgaven sin. Nå er hovedregelen at en må tegne at abonnement på Fædrelandsvennen, så kan en lese den på papir, nett eller begge deler. I tiden framover vil flere aviser forsøke å ta seg betalt for digitalt innhold. Ulike modeller vil bli prøvd ut.
Det er papiret som er basis i avisøkonomien, men de digitale inntektene hos de store er på vei oppover. På nettet er det meste gratis og betalingsviljen fortsatt liten. Det er kun de største nettstedene som får det til å gå rundt med kun annonseinntekter, men selv de sliter. VG-mobil er nå et av våre største medier. Nærmere 1,5 millioner nordmenn er innom minst en gang i uken. VG klarer for tiden å dra inn om lag 50 kroner per bruker i året i annonseinntekter. Kjøper en VG hver dag, legger en igjen rundt 5 500 kroner i året. I tillegg kommer annonseinntektene på papir som utgjør 360 millioner kroner.
Stadig flere brukere vil droppe papiret og foretrekke å lese medier på nett, mobil eller lesebrett. Sakte men sikkert vil nok folk vende seg til å betale noe også for digitale produkter. Men det er langt fram. Bergensavisen var tidlig ute med sin digitale utgave, men det har bare blitt vel hundre abonnenter av det.
Bestselgere blir billigere der markedskreftene rår og konkurransen er hard. Hvis en klare å tilby noe som er unikt og annerledes, kan en overleve som liten om mange nok er villig til å betale en høyere pris.