Barn –ikke minivoksne

Når barneombudet snakker om at barn må få være med på audition for å ansette lærere, har han sporet av og glemt at det er mye i voksenverdenen barn ikke trenger å ha peiling på

Barneombud Reidar Hjermann pakket seg før helgen ut av kontoret. Det er like greit. Han har fylt kvoten for frimodige utspill, hvorav en del av dem ikke har hengt på greip. Det gjør ikke hans siste ide om at barn må få være med i prosessen når nye lærere skal ansettes. Han sier til NRK at skolene bør arrangere en audition ved læreransettelser. Han mener barna kan se andre ting enn de voksne og at rektor kan sette seg i et hjørne for å observerer hvordan samspillet fungerer. 

Det er ikke et poeng å bruke mye tid på forslaget. Utdanningsforbundet vil garantert kommandere til «sit down»-streik hvis noen på ramme alvor går inn for at barn skal gis en rolle i ansettelsesprosesser. De vil insistere på at erfaring, ansiennitet og kvalifikasjoner skal være avgjørende, men akseptere selvsagt at rektor avveier dette i forhold til motivasjon, egnethet og skolens behov.

FNs konvensjon

Hjermanns forlag er uttrykk for en ideologisk trend med røtter i ideen om de universelle menneskerettigheter. FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989. Norge ratifiserte den to år seinere. Her slås det fast at barn har rett til deltakelse og innflytelse.

Da det skulle ansettes nytt barneombud, jobbet Hjermann godt og lenge i kulissene for at barn skulle få være med å avgjøre hvem som skulle få jobben. Her ble det audition, og barna fikk sagt sin mening. Det ble fine reportasjer på TV som viste hvor opptatt de rødgrønne er av å lytte til barn. Men er det noen som tror at regjeringen har latt barn få reell innflytelse over hvem de skulle utnevne til barneombud? Dette er symbolpolitikk. Hvis regjeringen går inn for at barn skal få en rolle i ansettelsesprosessen av lærere og rektorer, er det realpolitikk.

Det Barneombudet bør være opptatt av, er at voksne i økende grad bruker barna i et politisk spill. Under krigen i Gaza ble barn malt i ansiktet med blod for å delta i demonstrasjonstog mot Israels krigføring. Barn er blitt kommandert ut i demonstrasjonstog mot nedleggelse av akuttavdelinger på sykehus ut fra den begrunnelse at «det er de det går ut over».

– Det er like naturlig at det skal være plass til barn som voksne i et demonstrasjonstog for fred, uttalte Hjermann. Så enkelt er det i hans rettighetsverden.

Det er nå en gang slik at barn har ikke fulle borgerrettigheter. De har ikke stemmerett, og ikke er de myndige før de fyller 18. Barn forholder seg til sine foreldre. Barn i skolealder har  ingen selvstendig mening om kompliserte politiske spørsmål. De har ikke forutsetninger for å opptre som politiske aktører i det offentlige rom.

Mor, far og voksne skal påvirke barn ved å formidle verdier og skape holdninger. Barna må selv få velge når de vil opptre som politiske aktører. De skal ikke presse fram i det offentlige rom av overengasjerte foreldre.

 

Søtt med barn

Vi ser stadig at mediene bruker barn som en aktuell vinkel i aktuelle saker. Det kan være ”søtt” å spørre et barn om statsbudsjettet eller endringer i barneloven. Det er  mulig å få et barn til å uttale seg Norge bør trekke soldatene våre ut av Afghanistan eller at alle asylbarn som ønsker det bør få bli i landet. Men det betyr null og niks. Det som kommer ut, er det voksne har puttet inn. Det er når barna blir eldre tenåringer de har forutsetninger å forstå de kompliserte sammenhengene dagens aktuelle politiske spørsmål er vevd inn i.

Gode foreldre og lærere lytter til barn. Deres opplevelser og tanker er viktige. Gjennom samtale, refleksjon og diskusjon trenes barna til å bli gode borgere. Hvis barn kjøres inn som aktører i samfunnsmessige konflikter, utstyrt med slagord og meninger som ikke er barnets, eller lokkes inn i ansettelsesprosesser, forstyrres den modning som må skje for at de utvikler sitt samfunns- og livssyn på egne premisser og under foreldrenes påvirkning. Barn er et selvstendig individ, men ikke aktører som står til disposisjon for voksnes mål og symboltrang.

Kommentar i Vårt Land 25 juni.