Både Grete Faremo og Øystein Mæland kan spillet. Faremos taushet dro teppet under ham- han var klok nok til å trekke konsekvensen. I krise må en sjef ha maksimal støtte og tillit fra sin overordnede.
Det finnes mange måter å sparke en leder på. Den mest brutale er når ledere kommer på jobben om morgenen uten å ane hvilke planer ens overordnede har og går hjem samme dag uten jobb, men med sluttpakke. Den mest vanlige måten er at den overordnede lar en få vite at en ikke lenger har tillit og får selv ta regien ved å si opp. «Faremo-metoden» er mer avansert, og det er ikke alltid den virker. Hun visste nok at den ville virke i forhold til Øystein Mæland.
Når en organisasjon er i krise, trenger den en sterk og handlekraftig leder. Lederen kan gjerne stå i storm, ansatte kan protestere og mediene pøse på med kritiske artikler. Det helt avgjørende er at det ikke reises tvil om hvorvidt en sjef i storm har styret eller den overordnedes tillit. Som regel er det ikke godt nok med standardsvaret: «Hvis jeg ikke hadde hatt tillit, ville ikke vedkommende vært leder nå». I krisetider trenger både offentligheten og egen organisasjon å høre at den overordnede sier at en har full tillit til lederen, at det ikke er aktuelt å be vedkommende slutte og at en gir full støtte til det lederen gjør for å få organisasjonen ut av krisen. Hvis ikke er det kun et tidsspørsmål før det skjærer seg.
Avtalt møte
Dette vet Grete Faremo og Øystein Mæland. Onsdag ble det et problem for Mæland at Faremo ikke ville si om hun hadde tillit til ham eller ikke. Mæland og Faremo hadde avtalt et møte i dag. Det kan virke som om Faremo hadde lagt opp til at Mæland etter dette møtet skulle få anledning til å trekke seg.
Etter at mediene var blitt opptatt av hvor vanskelig det var for Jens Stoltenberg å sparke sin egen forlover, gjorde Stoltenberg det klart at han ikke ville delta i vurderingene av om Mæland kunne fortsette. Spørsmålet om «tette bånd» gikk dermed videre til Grete Faremo. At hun skulle være inhabil i forhold til Mæland, var en ny tanke for henne. Han hadde riktignok vært hennes statssekretær på 90-tallet og de har deltatt på en del fester og bursdager sammen. Men en nær venn er han ikke. For å være på den sikre siden, fikk hun Justisdepartementet til å vurdere deres relasjon. De konkluderte med at hun ikke er inhabil, men nær opp til. Dette var det hun trengte. Ved å erklære seg for inhabil, visste hun at Mæland måtte trekke seg. Mæland er ikke født i går. Han skar raskt og besluttsomt igjennom.
Mæland løste et problem for Faremo. Faremo kunne endatil stå fram som en statsråd som er nøye på formaliteter, opptatt av at alt skal gå skikkelig for seg, at det ikke skal kunne stilles spørsmål med hennes objektivitet og saklighet. Derfor erklærte hun seg inhabil selv om hun formelt ikke er det.
Unnfallenhet
Man kan gjerne mene det vitner om unnfallenhet når Faremo kryper inn i det formelle hiet framfor å stå fram på åpen mark. Men det er blitt så pass med oppstyr rundt spørsmål om habilitet, at hun i realiteten ikke hadde noet valg. Det ville ikke gått lang tid før tabloidene hadde brette ut i detalj relasjonen Faremo – Mæland om hun ikke hadde erklært seg inhabil selv om hun ikke er det. Det hadde blitt et styr uten like.
Man kan mene det var en elegant, en snedig eller en feig måte Grete Faremo avviklet Øystein Mæland på. Det avhenger av hvilket syn en har på Faremo fra før av. For Mæland var dette den beste måten det kunne skje på. Han tok selv styringen med sin egen avgang, ga en grei begrunnelse, viste at han var på høyde med situasjonen, og han kunne trekke seg etter å ha fått massiv støtte fra egne rekker. Øystein Mæland burde være klar for en ny sjefsstilling. Han vil kunne gjøre en utmerket innsats som sjef i helsevesenet der han kom fra, for eksempel.
I vinter sørget Faremo for at Janne Kristiansen måtte trekke seg som PST-sjef. I vår måtte departementsråden og assisterende departementsråd i Justisdepartement tre tilbake. I går var det politidirektørens tur. Faremo har vist at hun er i stand til å ta tøffe avgjørelser, og har gjort det på en måte som ikke skaper mer støy enn nødvendig. Hun må ikke rydde mer nå. Hun bør konsentrere seg om å få på plass en ny politidirektør og gi vedkommende vide fullmakter til å skaffe seg en slagkraftig ledergruppe.