Helseministeren måtte bøye seg for legemakten som i dette tilfellet med god grunn har satt en stopper for at også fastlegene skulle vikles inn i mer tellehysteri, målstyring og sanksjonsiver.
Da Helsedepartementet i januar sendte ut et forslag til ny forskrift for fastlegene, viste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen muskler. Her skulle det gjøres vei i vellinga. Fastlegene skulle gjøre som staten bestemte, hvis ikke skulle det bli bot. Legene skulle få flere oppgaver, skrive flere rapporter, arkivere mer korrespondanse knyttet til sykemeldinger, blir mer tilgjengelige og oppsøke folk de mente trengte et legebesøk. Forskriften som ble lagt fram i går, er en blek skygge av det helseministeren hadde tenkt seg.
Vi kan jo i disse tider tillate oss et øyeblikk å gi rom for den liflige tanke at Strøm-Erichsen har lest 22. juli-kommisjonens rapport og tenkt at det de skriver også har relevans når det gjelder hvordan fastleger skal styres. Kommisjonen sier jo at mer detaljstyring ikke er løsningen. Det ville nok vært for godt til å være sant. Forklaringen er nok den at hun måtte bøye seg for makten. Leger er definitivt ikke å spøke med.
I vår fikk hun et protestbrev fra 2700 leger på pulten sin. Flere av dem truet med å starte helprivat praksis dersom hun ikke skrotet den nye forskriften. Presidenten i Norsk Legeforening, Hege Gjessing, kunne med stor troverdighet si til helseministeren at om hun ville ha bråk, kunne hun få det. Alternativet var at hun laget en forskrift som Legeforeningen kunne godta. Anne-Grete Strøm-Erichsen valgte det siste. Det endte med en ny forskrift som er relativt blodfattig. Legene skal nå «normalt» kunne besvare 80 prosent av telefonhenvendelsene på to minutter. «Normalt» skal en få time hos legen innen fem dager. Det slås også fast, noe som burde være selvsagt, at legene skal prioritere pasientene ut fra haste- og alvorlighetsgrad. Videre skal legen engasjere seg i forebyggende arbeid. Hva slags sanksjoner leger som ikke følger opp skal møtes med, overlater staten til Legeforeningen og Kommunenes Fellesforbund å finne ut av. Legeforeningen er ikke interessert i sanksjoner. Når ikke helseministeren har fått dem til å akseptere noe som helst på sanksjonsområdet, vil heller ikke kommunene komme noen vei. Det meste blir som før. Legene har imidlertid fått et spark bak til å sørge for at folk kan bestille time på mail. Det er utmerket. Legene bør i framtiden kunne utrette mer over nettet. Men betalingssystemet er fortsatt slik at en må møte opp.
Dette er selvsagt et eksempel på at fagforeningene har stort makt. Legeforeningen er rå på å ivareta sine medlemmers interesser. I denne saken er det de som har representert fornuften. Det var et bomskudd for staten å ville pøse på med nye administrative oppgaver samtidig som en bestiller bedre tilgjengelighet og mer pasientbehandling. Det er legene som har den faglige kompetansen. Det er de som må prioritere. Hvis de har lange køer av pasienter, må Nav bare finne seg i at legen sier han ikke ha tid til å være med på diverse møter med sykemeldte. Legene blir med på møter med Nav dersom de mener det kan ha noe for seg. Staten kan bare glemme at en skal gi leger bot for ikke å komme på møter som staten mener de skal delta på.
Dette er klassisk eksempel på hvordan målstyring kan komme på avveie. En kan måle responstid, ventetid på telefon og time, antall hjemmebesøk, antall resepter, henvisninger til spesialister, henvisninger til laboratorier og hvor fornøyd pasientene er med legen. Men det forteller fint lite om vi har med en god eller dårlig lege å gjøre. En lege som er gjerrig med sykemeldinger, kan ikke forventes å score særlig høyt på pasienttilfredshet.
Framfor å lage tellesystemer alle skal inn i, bør pasienter oppfordres til å klage. Hvis en lege får mange klager, bør myndighetene ta affære. Løsningen er ikke å smelle til med en bot, men å gå inn i en dialog. Hvis det oppstår tvil om en lege ikke er dyktig nok eller opptrer kritikkverdig, skal myndighetene ikke være seine med å følge opp. Det skal stilles krav til leger. Men det er ikke noe poeng å vikle de inn i mer telling og målstyring.