TV2 ble et slags eksempel på at politikerne ikke er helt på jordet når det gjelder å ha en viss styring med medieutviklingen
TV2 varter opp med så mye selvskryt og får så mye skryt for tiden det halve kunne vært nok. Når TV2 feirer 20 år, og dagen er onsdag, blir det omtrent som i femtiårsdager. Da smøres det gjerne tjukt på.
Men bevares. TV2 ble en vellykket skapning. Det så stygt ut noen ganger. Å starte en kommersiell rikskanal med allmenkringastingsprofil var så absolutt for en risikosport å regne. Hadde TV2 fått starte opp uten at politikerne hadde blandet seg inn i programpolitikken, hadde det ikke vært noe problem i det hele tatt. TV2 søkte på en konsesjon der det var temmelig detaljert beskrevet hva slags programprofil den nye kanalen skulle ha. Til gjengjeld fikk TV2 enerett på reklame.
Politikere av ulike avskygning kan med rette stå fra å si at TV2 er et eksempel på de lykkes både med styring og å gi kommersiell frihet. Det finnes nok av eksempler på at politikerne har kommet for seint i forsøkene på å styre en medieutvikling som raser av gårde i et drepende tempo. Derfor kunne ikke den gamle konsesjonen føres videre i 2009. Det var da vi for alvor begynte å gå oss vill i alle kanalene som finnes på fjernkontrollen. Daværende kulturminister Trond Giske fikk snekret sammen en løsning fem på tolv som sikret at TV2 fortsatt i et moderat allmenkringkastingsspor med hovedkontor i Bergen og med rett til å bli ført fram til alle husstander via ulike kabelselskap. Det endte opp i et bikkjeslagsmål uten like om hva TV2 skulle betale til kabelselskapene, men de kunne ikke annet enn å bli enige til sist.
Slutt i 2015
I 2015 går konsesjonen ut. Da kan det bli finito for den modellen TV2 nå drives etter. Det er i denne situasjonen Trond Giske gjerne skulle hatt et nakketak på eierne fortsatt. Da hadde Giske satt himmel og jord i bevegelse for at TV2 skulle holde seg i Bergen. Han hadde viftet med gulrøtter og truet med pisk i så vell full offentlighet som på interne møter. Nå er han maktesløs. I fjor ble TV2 solgt til danske Egmont, uttrykkelig i mot Giskes vilje. Den slags lar ikke Giske gå ustraffet hen. Det endte med at Harald Nordvik fikk sparken som styreleder for å ha oppført seg som en tunghørt i forhold til hva Giske ønske, krav, befaling – stryk det som ikke passer. De nye danske eierne har lovet å oppføre seg like pent som nordmenn i tiden framover. Det mest sannsynlige er at TV2 blir en del av et nordisk TV-selskap etter 2015, i beste fall med et lite avdelingskontor i Oslo og Bergen. «Hva var det jeg sa», vil Giske si da.
TV2 kan juble med folket. De er blitt en slag tabloidavis på TV. Ganske gode på nyheter og serier, mens både NRK og TV-Norge er bedre på gapskratting. På den siste omdømmeundesøkelsen som er offentliggjort, er TV2 på fjerdeplass når det gjelder omdømme. 79 prosent av befolkningen har et godt inntrykk av TV2. NRK ligger ett prosent bedre an og Ikea er på topp med 83 prosent.
Statskanalen
Det er bare en ting som plager TV2. De er ennå ikke blitt større enn NRK. Merkelig. Det vanlige er at de kommersielle kanalene blir større enn den gamle statskanalen som er forpliktet til å sende mye rart og kjempesmalt. Det har skjedd både i Danmark g Sverige. Er det TV2 som likevel ikke er bra nok? Er et fordi TV-Norge har svingt seg opp noe voldsomt i det siste som underholdningskanalen framfor noen? Eller er det NRK som er blitt mye bedre? Kanskje en blanding.
Alle som mener at konkurranse er bra, og hvem mener ikke det for tiden, mener TV2 har vært positivt for NRK. NRK er ikke like sidrumpet som før. De har måttet jekke seg ned og briske seg ikke lenger som monopolister. De har kjent TV2 puste dem i nakken i årevis og har blitt presset til mer kreativitet og markedstenkning.
Det er de som mener NRK strekker seg vel langt for å fri til seerne. Det har ikke først og fremst med TV2 å gjøre lenger. Det er så mange konkurrenter uti der. NRK vil være størst fordi de mener dette sikrer lisensfinansiering. De skal ikke være for sikre på at den overlever 2015 om de borgerlige kommer til makten.
TV2 ble åpnet med stor festivitas 5. september 1992. Det eneste som plager dem 20 år etter, er at de ikke er blitt større en NRK.
Kommentar i Vårt Land 3 sept 2012