Ulstein kommune viser vei. De har vedtatt at de ikke vil ha noe å gjøre med selskaper som har en base i skatteparadiser. Andre kommuner bør hive seg på i kampen for å knekke det uvesenet som skatteparadisene representerer

Et enstemmig kommunestyre i Ulstein har vedtatt at de ikke vil gjøre forretninger med selskaper som base i såkalte skatteparadiser.

– Det offentlige skal ikke bidra til svart og skjult økonomi. Det bør ligge et etisk regelverk til grunn for bruk av offentlige midler, sier ordfører Jan Berset (H) til Nationen.

Ulstein kommune er også med i et interkommunalt innkjøpsfellesskap på Søre Sunnmøre som har et lignende regelverk.

Samfunnsansvar

Ulstein kommune er den første kommunen som tar sitt samfunnsansvar alvorlig på denne måten, sier Helene Bank, spesialrådgiver i Alliansen for Velferdsstaten. Attac lanserer 15. september en aksjon for at norske kommuner skal følge i Ulsteins fotspor. Det kommer til å skje. Attac er allerede i kontakt med flere kommuner som viser interesse for å vedta at de ikke skal kjøpe noe fra selskaper som er registrert i et skatteparadis for å unngå å betale skatt.

Hvilken betydning det kan få at kommuner vil boikotte selskaper som «gjemmer unna» penger i skatteparadiser, er ikke godt å si. For enkelte selskaper kan det bli ubehagelig. Når bevisstheten om skatteparadisenes usosiale praksis er etablert i befolkningen, er ikke veien lang til boikottaksjoner. På den måten kan tilknytningen til skatteparadiser bidra til å svekke et selskaps omdømme.

Kampen mot skatteparadisene pågår på flere plan. I EU arbeider de for å begrense skatteparadisenes rolle i den internasjonale økonomien. Det går sakte framover. I sommer offentliggjorde BBC en rapport fra den berømte økonomen James Henry som hevdet at et konservativt anslag er at minst 120 tusen milliarder kroner er gjemt unna på hemmelige kontoer i Sveits, Caymanøyene eller De britiske jomfruøyene. Det er private banker som USB, Credit Suisse og HSBC som skuler diverse konti på vegne av sine kunder. De nekter myndighetene innsyn.

Å unndra penger beskatning ved å plassere den i skatteparadiser, er ikke tillatt. Derfor har norske myndigheter inngått avtaler med en rekke land om innsyn i norske statsborgeres konti. Men det er et godt stykke igjen før alle land gir det innsyn myndighetene ber om.

For bedrifter er det snakk om å etablere en virksomhet i et skatteparadis. Overskuddet beskattes dermed minimalt. Pengene blir værende i skatteparadiset og kan seinere investeres i nye prosjekter. Virksomheten kan i realiteten være styrt fra Norge, selv om man er organisert med et selskap i et skatteparadis.

Sosial uro

Når en så stor del av verdensøkonomien unndrar seg den styring som den åpne finanssektoren er gjenstand for, bidrar det til å forsterke økonomiske kriser og svingninger. Skatteparadisene bidrar også til at det blir en lite gruppe rike som får nye godt av den økte verdiskapningen som skjer, for eksempel i flere land i Afrika. De rike ordner seg slik at de slipper å skatte i det landet de hører til. Andre land satser på en selskapsskatt som er særdeles lav for at de som disponerer kapital ikke skal flykte til skatteparadisene.

Norsk kommuner kan gjøre sitt. Men skal en virkelig få gjort noe med den destruktive kraft i økonomien som skatteparadisene representerer, må det internasjonale avtaler til. Uten en rimelig høy beskatning av bedrifter og kapitalinntekter, vil forskjellene mellom rik og fattig bare øke. Nå er det en voksende sosial uro på gang over at verdens rikinger stadig blir rikere. Hvis en ikke klarer å ta effektive grep mot skatteparadiser og regulere finansnæringen bedre, vil den sosiale uroen flere steder slå ut i sosiale opprør.