Det går såpass sakte med å oppnå større likhet mellom menn og kvinner at politikerne kan ta det mer piano og ikke hive innpå enda flere millioner og satse på byråkratiske likestillingstiltak som ikke hjelper.

Er det noe alle er for og alle vil ha mer av, helst med en gang, så er det likestilling. På papiret ser det glimrende ut og over alt der kvinnene er, går det i praksis bra. Det finnes knapt nok et land i verden der menn og kvinner er mer likestilt enn i Norge. Allikevel står det visst elendig til, om vi skal tro Likestillingsutvalget under ledelse av professor Hege Skjeie som nå har levert to rapporter.

Utvalget lanserer et helt batteri med nye virkemidler de mener vil gjøre vei i vellinga. De ber staten, arbeidsgivere og arbeidstakere gå sammen for å øke tempo i likestillingen og foreslår at det opprettes et nytt direktorat med fem regionskontorer som kan gi råd og føre tilsyn. Videre vil de ha nye regler som sikrer en jevnere fordeling mellom menn og kvinner i offentlige organer, fedre skal gis selvstendig rett til foreldrepenger og foreldrepengeperioden tredeles. Gutter og jenter velger utdanning like tradisjonelt som for tjue år siden. Slik kan det ikke fortsette, mener utvalget. De vil at staten skal subsidiere 30 prosent av studielånet til studenter som går mot strømmen og velger fag der kjønnsfordelingen i prosent er 80-20 eller skjevere. Slik kan vi få flere kvinnelige feiere og menn som vasker rumper og passer på de gamle. Tror utvalget. Kanskje politikerne vil bruke noen oljekroner på det. Skade kan det ikke.

Når utvalget feller en knusende dom over norsk likestillingspolitikk, er det ikke fordi det mangler vilje eller at målene er uklare. De er krystallklare. Problemet er at det skjer for lite og at det går for sakte. Derfor større gulrøtter, mer påsyn og tilsyn med pisk. Det stiger et sukk opp fra landets arbeidsgivere.

Ikke slik å forstå at arbeidsgiverne er i mot å gjøre mer hvis staten legge en bra bunke millioner på bordet. I arbeidsgiverforeningen Spekter er de klar som et egg for å finne på tiltak som kan få kvinner til å bli mindre syke, jobbe mindre deltid og ta større lederansvar. Kvinners sykefravær er 6o prosent høyere enn menns. Forskere sier til Aftenposten at de ikke vet grunnen. Kan det være så vanskelig? Menn vil helst jobbe og jobbe uansett. De fleste er ikke hjemme mer enn nødvendig. Og det finnes jo menn som må bæres til lege. Kvinner er ikke så hekta på å jobbe uansett som menn.

Idealpappaen

Mens idealpappa og SV leder Audun Lysbakken var i pappaperm kunne den så tidligere politiske korrekte, dog frafalne SVer, Olav Gunnar Ballo fortelle til NRK at menn egentlig synes barnevogn og bleieskift er noen kjedelige greier. De gjør sin plikt, men de vil helst jobbe, mange mest mulig.  

Når det går så sakte framover på likestillingsområdet, er det naturlig å trekke den konklusjonen at det ikke er mulig for staten å få til så mye mer. Menn er menn og kvinner er kvinner fortsatt. Vi har ulike interesser og preferanser som fører til at vi velger ulikt når det gjelder utdanning og yrke.

Det er grenser for hvor mye av samfunnets ressurser vi skal bruke på at menn og kvinner skal opptre mer likt enn de gjør i dag. At menn og kvinner velger ulikt, hører til de små problemene i samfunnet. Politikerne kan ta det litt med ro og ikke styre med stadig mer som likevel ikke gir særlig resultater.

Slag i løse luften

Loven om 40 prosent kvinner i styret for allmennaksjeselskapet, regnes som et vellykket likestillingstiltak. Det kan se ut som om hele EU vil slå følge. Tanken var at dette skulle føre til at det ble flere kvinner på toppen i næringslivet. Her er det bare å hente gråtekonene fram. Det er 206 selskaper registrert på Oslo børs. Fortsatt er det bare seks kvinner som troner på toppen i børsnoterte selskaper. Det står nok ikke særlig bedre til om en teller opp antallet kvinner i «børsledergruppene».

Men helsvart er det ikke. Kristin Skogen Lund er blitt «sjef for alle sjefene»i norsk næringsliv i NHO og nå er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad.

Mye tyder på at vi har nådd grensen for hva staten og politikerne kan foreta seg for å skape mer likhet mellom kjønnene. Det hjelper lite med flere millioner og organer når menn og kvinner ikke lar seg styre slik politikerne ønsker. «Dessverre» kan de som ivrer mest for at menn og kvinner skal opptre og velge likt, legge til.