Mens de i bokbransjen jubler over Hadia Tajiks fastprislov, er de slått ut av høy momsfeber i de store aviskonsernene. Noen gleder seg for tidlig.
I flere land i Europa har de en lov om fast pris på bøker. Argumentene for en lov om faste bokpriser, har meget god gyldighet for Norge som er et lite språksamfunn. Det som kompliserer det hele, er at det er de tre store forlagshusene som også eier det meste av bokhandlerne. Så lenge det er tre aktører pluss en rekke småforlag, har det ikke vært grunnlag for Konkurransetilsynet til å gripe inn. Nå vil altså Tajik gripe inn ved å gi forlagene retten til å fastsette prisen på ei bok og sette et tak for hvor stor avanse bokhandlerne kan ta. I dag har vi mange ulønnsomme bokhandlere. For å få det til å gå rundt, krever bokhandlerkjedene stadig høyere rabatter fra forlagene. I dag er det ganske vanlig at en bokhandler forlanger å få sitte igjen med mer enn 60 prosent av det boken koster. Før lå det godt under 50 prosent.
Bokhandlerne har utnyttet sin markedsmakt så pass grovt at noe må gjøres. Rabatter på dagens nivå vil være politisk uspiselig. Det samlede rabattnivået må nok godt under femti prosent. De som eier bokhandlere, kan før jo heller begynne å avvikle de som er minst lønnsomme.
Bokbransjen kan puste lettet ut over at det ikke blir innført åtte prosent moms på bøker.. Det kan komme seinere. Nok en gang kan de konstatere at de taler til døve ører når de krever null moms for digitale utgivelser.
I de store aviskonsernene er de frustrert over statsbudsjettet. Lederen for Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Are Stokstad, har fått det for seg at regjeringen har begått et løftebrudd. Han klager i en artikkel i Dagens Næringsliv over at regjeringen ikke følger med i timen, hevder budsjettet preges av kunnskapsløshet eller bevisst nedprioritering av mediepolitikken.
Stokstad har dessverre lullet seg inn i et mediepolitisk syn som ligger milevidt fra regjeringens tanker om hva som skal være politikernes rolle i forhold til mediene. Regjeringen vil øke pressestøtten med 20 millioner kroner neste år. Det er en økning som ligger betydelig over det som har vært vanlig de siste årene. Videre har en fulgt opp det en sa om en mer medieuavhengig mediestøtte ved å inkludere elektronisk abonnement i støttegrunnlaget. Man kan nå gi ut papiraviser tre dager i uken og en elektronisk avis til de samme abonnentene to dager i uke og regne det som en femdagers avis. Produksjonstilskuddet blir altså gjort plattformsnøytralt.
Men det blir altså ikke slik mange har ønsket seg, at en nettavis også få statsstøtte. Støtten skal knyttes til et abonnement. I prinsippet kan man nå starte en abonnementsavis på nett og få støtte som om det var en papiravis.
Det som for alvor har falt Stokstad tungt for brystet, er at det i alle fall i 2013 blir slik at det er nullmoms på papir og 25 prosents moms på elektroniske utgivelser. De store mediekonsernene som styrer MBL, har gått inn for en felles momssats på åtte prosent. Det vil forverre papiravisenes posisjon. Derfor vil MBL at momsen skal refunderes. Man skal ta med den ene hånden og gi med den andre. «Glem det», sier i virkeligheten Tajik. Hun argumenterer med at det nærmest er mulig å lage en ny støtteordning for momskompensasjon som ikke er i strid med gjeldende EU-regler. Det er forståelig at regjeringen ikke vil prøve seg på dette.
Regjeringen er ikke opptatt av å bidra til å støtte de store mediekonsernene som nå satser sterkt på å øke sine digitale inntekter. Regjeringen er opptatt av å støtte de som mottar pressestøtte i dag. De ser ikke grunn til å utvide ordningen til å gjelde alle medier. De har signalisert at de skal undersøke muligheten for at løssalgsaviser kan komme inn i ordningen. Da kan Dagbladet få støtte, men ikke storebror VG.
Det er ikke lett å være Arne Stokstad. Han plaffer løs mot regjeringen, men det er temmelig fåfengt. Han må stikke fingeren i jorden og finne ut hva han ønsker. Vi de store mediekonsernene ha dagens ordning med null moms på papir og 25 prosent moms på digitale utgaver eller vil de ha åtte prosent på alt og uten noen som helst refusjon? Det er enten i posen eller i sekken, ikke begge deler.
Det en kan regne med dersom det blir åtte prosent moms fra 2014, er en viss økning i pressestøtten for å kompensere for den belastningen det vil være å gå fra null til åtte prosents moms.