Ny runde: Ap mot Røkke

Kjell Inge Røkke vinner ofte de slag han bestemmer seg for å kjempe. I slaget mot Helga Pedersen som han nå har innledet, kan han gå på et tap fordi det kommer til å handle om Aps troverdighet i fiskeripolitikken.

Er det noe regjeringen har dårlige erfaringer med, så er det å legge seg ut med Kjell Inge Røkke. Han presset regjeringen til å kjøpe 40 prosent av Aker Kværner i sin tid. Det framsto for regjeringen som eneste alternativ for å hindre et salg av tusenvis av norske arbeidsplasser til russere. Så langt har dette vært en elendig investering, men handelen sikret norsk eierskap over dagens Aker Solutions og tilliggende herligheter.

Da Kjell Inge Røkke omstrukturerte selskapene ved å foreta flere kjøp og salg av selskaper innen Aker-strukturen som han hadde kontroll med, protesterte Sylvia Brustad og hevdet prisingen ikke var riktig. I flere uker var det etablert en oppfatning både i finansmiljøet og det politiske miljøet om at Røkke hadde trikset og sikret seg verdier på andre aksjonærers bekostning. Det var da Røkke bestemte seg for å gå i strupen på Brustad. Regjeringen innså at de ikke ville komme noen vei med, Røkke og Brustad måtte trekke seg bort fra slagmarken som en taper. I dag er det få som vil opprettholde kritikken mot prisingen av de transaksjonene som ble foretatt.

Pedersen mot Røkke

Denne gang er det Helga Pedersen som vil tvinge Kjell Inge Røkke i kne. Som nesteleder i Ap har hun en solid posisjon for å utfordre Røkke. Nå handler det ikke om noe såpass livsfjernt som prising av finansielle transaksjoner, men om arbeidsplasser knyttet til fiskeriindustrien. Med tanke på at det er valg neste år, finnes det knapt et mer sensitivt spørsmål i nord. For Ap og befolkningen i Nord-Norge står det om Aps troverdighet. For Røkke handler det om næringens lønnsomhet.

Røkkes Aker Seafood har kjøpt opp en rekke fiskekvoter. Dette har regjeringen godkjent på betingelse av at fisken levres til de aktuelle fiskemottakene i Nordland, Troms og Finnmark. Ved å knytte trålekvoter til leveringsplikt, ville en altså sikre arbeidsplassene og la lokalmiljøet få rikelig igjen for rikdommen i havet utenfor.

Nå viser det seg at Aker Seafood ikke leverer så mye fisk som forventet. Stadig mer leveres til det globale frysemarkedet. Ikke nok med det. Fiskeridirektoratet mener Aker Seafood regelrett har holdt myndighetene for narr. De hevder at store kvanta torsk som Aker Seafood har levert, ikke har ankommet til anleggene. Aker Seafood hevder det har skjedd en teknisk feil. I følge Dagbladet mener Direktoratet at «sluttsedlene er fylt ut med den hensikt å skape et feilt bilde av hvilke anlegg som mottar leveringspliktig fangst». Direktoratet har bestemt at tre trålere skal nektes å fiske i syv måneder på grunn av det som har skjedd. Aker Seafood har anket. Det fører i praksis til at saken havner på fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens bord. Hun har tidligere sittet i styret i Aker Seafood, men det gjør henne ikke inhabil. Saken er ikke blitt mindre kjelkete ved at LO protesterer mot at trålerne ikke skal få fiske. Da er det fare for at ansatte blir permittert fordi de ikke får levert fisk i det hele tatt.

Regjeringen har planer om å skjære igjennom og pålegge Røkke å levere mer fisk til de aktuelle mottakene. Røkke på sin side vil hevde at det ikke er lønnsomt å opprettholde så mange mottak som vi har i dag.

Når Røkke møter denne typen motstand, er det knapt nok grenser for hvilke mottiltak han kan varsle. Til VG antyder han at det kan bli aktuelt å gå fra helårsdrift til sesongdrift som vil bety at det blir levert mindre fisk og følgelig færre arbeidsplasser i filetindustrien. Han sier også at det i verste fall kan bli aktuelt å selge trålere til aktive fiskere og minner om at de i så fall ikke vil ha en spesiell leveringsplikt.

Aker Seafood har investert nærmere to milliarder kroner i trålere og filetbedrifter. Røkke mener de har vist vilje og evne til å bevare de 600 arbeidsplassen som er knyttet til dette fisket. Men det finnes grenser. Filetindustrien kan ikke beskytte seg mot endringer som er nødvendige for å sikre god lønnsomhet. Derfor vurderer Aker Seafood å stenge anleggene i Melbu og Hammerfest.

Lokalsamfunnet protesterer heftig og forlanger at staten sørger for at Aker Seafood leverer som avtalt. De blåser i påstandene om at det ikke er lønnsomt nok å opprettholde de filetbedriftene en har.

Politikk mot business

Politikk står mot business. Som reglen taper politikerne slik kamper. De kan ikke tvinge et selskap over tid til å opprettholde en aktivitet som selskapet ikke mener er lønnsomt nok. I denne saken kan Kjell Inge Røkke ha forregnet seg. Han ser ikke hvor hardt det vil ramme Ap om han makter å tvinge sin vilje igjennom. Det avgjørende vil likevel være om det er andre aktører som er rede til å overta båter og kvoter og levere fisk som avtalt. Da må Røkke kaste kortene.

Når Røkke rykker ut i dagens VG med påstander om at Helga Pedersen ikke forstår hva hun sier eller er en kynisk populist, er det alvor. Så langt har ikke Helge Pedersen latt seg skremme. Røkke kan få større problemer med å nedkjempe Helga Pedersen enn han har tenkt seg.