Konflikter kan ikke gjemmes unna i skuffen ”personalsaker”. I denne saken burde sjefen tatt parti for Rune Slagstad og sagt i full offentlighet at Nils Rune Langeland bryter med god folkeskikk og at han må skjerpe seg
En del professorer er blant de verste kranglefantene en kan komme ut for. De har hodet fullt av prinsipper, er lidenskapelig opptatt av det de holder på med, vet at de må forsvare sine interesser i den evige kampen innen akademia om tilgang til ressurser og oppmerksomhet, har bøttevis av kunnskap og gjerne et ordforråd av en annen verden. Å få satt en stopper for en professoral krangel, er definitivt et prosjekt som lett kan gå i vasken. Hvis man forsøker å riste de stridende, slik Gerd Liv Valla i sin tid ristet Bjarne Haakon Hanssen, blir en garantert en del av problemet. Godsnakking kan være like nytteløst. Det er som Einar Førde sa en gang; ”De får bare holde på til en av dem ikke orker mer”. Det var en situasjon som hadde oppstått i NRK, han omtalte.
Denne gang gjelder det Høgskolen i Oslo og Akershus. Rune Slagstad har nå sagt opp sin professorstilling og begrunner det med at han er blitt skjelt ut offentlig av sin professorkollega ved Senter for profesjonsstudier (SPS), Nils Rune Langeland. De er dypt uenige om veien videre for senteret. Uenigheten innad i fagmiljøet har vart i flere år. Det toppet seg med at Langeland kalte Slagstad for en ”sjarlatan”, ”gemen kjeltring” og ”svin” på Facebook. Langeland har bedt Slagstad om unnskyldning og sier til Aftenposten at dette var et spontant sinneutbudd som han ikke forsvarer. Han har slettet ytringene og hadde håpet Slagstad kunne legge saken bak seg.
Pubertalt
At en mann som har såpass mye kunnskap i hodet, klarer å oppføre seg slik Nils Rune Langeland har gjort i denne saken, er nesten ikke til å tro. Å ytre seg på denne måten er nærmest pubertalt. Slikt forsurer miljøet på en arbeidsplass. Langeland har gjort seg selv til et problem ved instituttet. Alle ansatte ved instituttet vet nå at det kan bli bråk og ubehageligheter dersom de legger seg ut med Langeland. En ansatt har ingen rett til å tilta seg makt på denne måten.
Både Langeland og Slagstad er kapasiteter innen sitt fag og de har begge en velutviklet evne til å drive polemikk på høyt plan. Det må aksepteres at professorer sårer og rammer hverandre, men Langeland passerer en grense som ikke er akseptabel. Han driver med regelrett trakassering.
Når en av høyskolens mest profilerte professorer trekker seg, er ikke grunnen at han ikke kan akseptere Langelands unnskyldning. Han trekker seg fordi han mener ledelsen ikke er i stand til å rydde opp i den ukulturen han mener har spredd seg.
Reglene er fulgt
Lederen for SPS, Oddgeir Osland, sier til Aftenposten at han har tatt fatt i denne saken og behandlet den i tråd med reglementet.
– Generelt har vi veldig stor takhøyde i den offentlige og faglige debatten ved SBS. Men når det gjelder noen av de tingene som denne saken omhandler, er det definitivt ikke greit, sier Osland. Noe mer vil han ikke si og henviser til at det er en personalsak.
Osland og Langeland har sikkert hatt en god samtale. Om det er Osland som har bedt Langeland om å be Slagstad om unnskyldning eller Langeland som gjorde det på eget initiativ, vet vi ikke. Men det er ikke godt nok at Langeland ber om unnskyldning. I en sak hvor Langeland har skjelt ut en kollega i full offentlighet, kan ikke saken puttes ned i skuffen for ”interne personalsaker”. Det er en offentlig sak som ledelsen må ta stilling til. Osland burde skrevet et brev til Langeland det han gjorde det klart at Langelands uttaleser er sterkt beklagelige og bedt ham om å moderer seg kraftig i omtalen av sine kollegaer. Slagstad skulle fått kopi av brevet. De ansatte bør informeres om at denne typen karakteristikker av en kollega, er uakseptabel. I slike saker som dette må en sjef ta parti.
Hvis ledelsen ved høgskolen vil gi Langeland en advarsel eller ytre noe av arbeidsrettslig karakter, er det en personalsak.
Gjort er gjort. Rune Slagstad er 67 år og har sagt opp jobben sin. Han har tidligere vært kritisk til ledelsen ved høgskolen. Dette var sannsynligvis dråpen som fikk begeret til å renne over.
Oddgeir Osland bør ta bedre fatt i slike konflikter neste gang de dukker opp. De må løses ved å utøve ledelse. En trenger ikke bruke tid på å utarbeide nye regler org prosedyrer. Alle vet at man ikke skal omtale kolleger slik Langeland har gjort. Dette har med folkeskikk å gjøre.