Det er en fordel for en toppsjef å ha solid bransjekunnskap, men det er ikke slik at det er vanskeligere for Sas å lykkes selv om Richard Gustafson kommer utenfra.
De siste 10-12 årene har SAS hatt et underskudd på 15 milliarder kroner til tross for at de har kuttet kostnader for flere titalls millioner. I denne perioden har selskapet blitt styrt av sjefer uten erfaring fra luftfarten. Espen Andersen, førsteamanuensis på BI, som har forsket på luftfartsbransjen, mener det er et kjempeproblem for SAS at bransjekunnskapen på toppen ikke er god nok.
-Skal du ha en strategisk forståelse for flybransjen, må du ha en dyp forståelse for tekniske forhold, sier Andersen til Dagens Næringsliv og legger til at det er «tullprat å hevde at en god leder kan lede et selskap uansett bransje.
Det var i sin tid lederguruen Georg Kenning som hevdet at en god leder kan lede «hva som helst» fordi ledelse primært handler om å ta ansvar, fatte beslutninger og dra veksel på kompetanse til ens nærmeste medarbeidere. Det er lederteamet samlede kompetanse som er avgjørende. Den som sitter med det øverste ansvaret, kan uansett bare har spisskompetanse på en liten del av det en stor og komplisert organisasjon driver med.
Janne Carlzon
Janne Carlzon som gikk av i 1993, var den siste konsernsjefen i SAS med solid bakgrunn i bransjen. Jan Stenberg som var sjef til 20o1 og Jørgen Lindegaard til 2006, kom begge fra telekom, Mats Jansson ledet selskapet til 2010 kom fra dagligvarehandelen og nåværende sjef, Rickhard Gustafson kommer fra finansbransjen.
I dagens konsernledelse har tre av åtte sjefer i SAS bakgrunn fra luftfartsbransjen, fire av fem i KLM og Norwegian har sammen bakgrunn og i Lufthansa og Ryanair kommer alle i konsernledelsen fra bransjen.
Å ha inngående kjennskap til den bransjen en jobber i, er en fordel. Men det kan ikke sies å være en fordel at alle i en toppledelse primært har erfaring fra samme bransje. Det er et pluss med et erfaringsspenn blant toppsjefene i store organisasjoner. Det samme kan sies om utdanningsbakgrunn og alder. Det er også et pluss at en toppledergruppe får nye medlemmer slik at en kan få nye perspektiver og synspunkter på det en driver med.
Spørsmålet er om toppsjefen bør rekrutteres fra bransjen. Luftfartsbransjen består av en teknisk, produksjonsmessig del og en kundedel. De siste toppsjefene i Sas har hatt solid ledererfaring fra markedsrettede virksomheter, altså på kundesiden, ikke på den tekniske siden. Det er her slaget står. Det er avgjørende for å kunne lykkes for sjef for et flyselskap at man er en ekspert på kundeadferd og hvordan et marked fungerer. Luftfart er høyteknologi og logistikk på høyt plan. Det er ikke like viktig at toppsjefen har god greie på fly, for å si det enkelt. En ingeniør i ledergruppen i Widerøe er ikke nødvendigvis bedre kvalifisert enn en markedsdirektør med ansvar for en omsetning å mange milliarder.
Bjørn Kjos
Norwegian er Sas rake motsetning. Bjørn Kjos er jagerpilot og jurist. Internt er han «en av gutta» og eksternt manifesterer han den norske gründerdrømmen. Kjos har appell i den norske offentligheten. Ingen andre flyselskaper bruker sin toppsjef til profilering slik Norwegian gjør. Bjørn Kjos er gull verd for selskapet. I sin bidro Janne Carlzon til profilere Sas, men langt fra så sterkt som Bjørn Kjos. Så er da også Kjos både eier og gründer. Etter hvert som Norwegian har vokst, har Kjos greid å holde fingrene fra fatet internt slik at han ikke har blitt en hemsko. Mange gründeres problem, er at de ikke makter å endre lederstil og definere sin egen rolle annerledes etter hvert som selskapet vokser.
Det er riktig av et selskap å lete etter en toppsjef med solid bransjekunnskap, men i store selskaper må ikke bransje defineres for snevert. Det ville vært helt galt om Sas hadde ansatt en sjef som ikke hadde hatt omfattende ledererfaring fra markedsrelaterte virksomheter. Da Richard Gustafson ble utnevnt for et og et halvt år siden, ble det reist kritikk mot ansettelsen nettopp på grunn av manglende bransjekunnskap. Men det ser da ut til at Gustafson har bestått prøven. Det som har vært helt avgjørende for Sas det siste året, har vært å ha en toppledelse som kunne legge en dristig strategi, få banker og eiere til å tro på den og presse de ansatte til å godta den. Det har de klart. Nå framstår Sas som et selskap med ny frimodighet og selvtillit. De er i ferd med å iverksette en vekststrategi de forventer skal gi lønnsomhet.
Det er for tidlig å utrope Richard Gustavson til en vinner. Det er i alle fall for tidlig å hevde Sas ikke vil lykkes fordi Gustavson ikke kan flybransjen skikkelig. Det er dessuten ikke helt sant. Han har i det minste nå et og et halvt års erfaring fra luftfarten. Det kommer utvilsomt godt med.