Dropp granskning. Det har gått inflasjon i granskningskrav. Det er avdekket nok elendighet ved Oslo Universitetssykehus til at opposisjonen kan pepre Ap med kritikk for dårlig styring gjennom hele den lange valgkampen.
Opposisjonen vil ha en uavhengig granskning av forholdene ved Oslo Universitetssykehus. Hva er poenget med det? Det er kjent og tilstrekkelig dokumentert at planleggingen av en av de største fusjoner i offentlig sektor, står til stryk. Riksrevisjonen feide all tvil av banen denne uken.
Riksrevisjonen peker på at Helse Sør- Øst (HSØ) ikke utredet forhold som kunne være kritiske for gjennomføringen, at både HSØ og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) godtok en høy risiko i prosjektet, at de ikke har opptrådt tilstrekkelig aktivt for å redusere rapportert kritisk risiko og at HSØ har skapt urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen.
Ansatte har rett
Dette er nøyaktig det samme som de ansattes representanter i styret og de tillitsvalgte har sagt i flere år. De ansatte er blitt møtt med kritikk for å være negative og lite omstillingsvillige. Det er ikke det som er problemet. Problemet er en fusjon der styringsprinsippet er «veien blir til mens vi går». Selvsagt er det ved OUS en del miljøer og fagfolk som er for lite omstillingsvillige. Noen av grunnen til det er nettopp den dårlige planleggingen. Nå organisasjonsendringer ikke planlegges og forankres skikkelig, skaper det motstand hos dem som skal gjennomfør endringen. Topp kompetente medarbeidere stiller krav som ledelsen må innfri om fusjoner skal gå bra. Hvis ikke kravene innfris, vil en finne ledere nede i systemet og fagfolk som opptre som endringssabotører. Slik er det bare.
Siri Hatlen var den første i ledelsen som sa i fra om at fusjonen ikke var godt nok planlagt. Hun kom inn etter at beslutningen var fattet og forsøkte å få HSØ til å slå av på fusjonstempoet. Hun nådde ikke fram. Bestemt var bestemt. Hun svarte med å stille de ubehagelige spørsmålene om sammenhengen mellom investeringer og fusjonsgevinster. Videre pekte hun på at de ikke hadde arbeidsrettslige virkemidler for å få ansatte til å slutte ved OUS og begynne ved Ahus. Hun advarte mot å forutsette at det skjedde. Heller ikke her nådde hun fram. Hatlen var budbringeren som kom med et budskap HØS og helseministeren ikke ville høre. Derfor sørget HSØ for at hun måtte trekke seg.
Det gjøres framgang på flere områder ved OUS, men neste år må de nedbemann med i det minste 500 stillinger for å komme i mål med et underskudd som ikke er for stort. Det vil bety at færre pasienter kan behandles, og sannsynligvis vil det gi lengre ventetider og flere i kø. Det slår dårlig an i et valgår.
Det har skjedd en del dødsfall ved OUS som blir knyttet til fusjonen. Dette er noe av bakgrunnen for at opposisjonen krever granskning. Men vi har et system for denne typen hendelser. De blir gransket både av helsetilsynet og fylkeslegen. Hvis det er mistanke om brudd på lover, blir også politiet koblet inn.
Prosessen som gikk forut for opprettelsen av OUS og gjennomføringen av fusjonen skal dessuten gjennomgås i et forskningsprosjekt i regi av SINTEF.
I vår var også OUG gjenstand for en egen høring i regi av Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Dette holder.
Det er forståelig at helseministere Jonas Gahr Støre sier nei til å nedsette en gransking. Den vil ytterligere bekrefte det vi vet. En granskning vil heller ikke kunne si noe presist om en fusjon er årsak til at en pasient dør. Det dør pasienter på alle sykehus. OUS har ikke høy dødelighet sammenliknet med andre sykehus. Når pasienter dør, skyldes i noen tilfeller feil som leger eller sykepleiere gjør eller at bemanningen er for lav slik at kritiske situasjoner oppdages for seint.
Elendig styring
Det er ikke mer enn ti måneder til stortingsvalget. Alt tyder på at opposisjonen vil bruke situasjonen ved OUS til å pepre regjeringen med kritikk for elendig styring. Men en vinner ikke stemmer på å ha fokus bakover. Opposisjonen må komme opp med klare alternativer til den styring de rødgrønne har bedrevet de siste syv årene.
Jonas Gahr Støre har valgt å forsvare det bestående framfor å ta nye styringsgrep. Det er forståelig. Det er tross alt regjeringens politikk tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har ført. Selv om Bente Mikkelsen nå er ute som direktør ved HSØ, og det er gjort endringer i styret ved A-hus, er inntrykket at det i hovedsak blir «mer av det samme» med Jonas Gahr Støre. Så langt har han ikke maktet å komme på offensiven med Arbeiderpartiets sykehuspolitikk. Støres popularitet synker. Men han er ennå fersk som helseminister. Støre kan ha mer på lager.