Ingebrigtsen slått knock out

Roger Ingebrigtsen har fordømt seg selv og tatt konsekvensen av at han ikke har tillit. Kvinnen som hevder hun ble presset til sex, har oppnådd det hun ønsket; å sette en sluttstrek for Ingebrigtsens politiske karriere

Roger Ingebrigtsen trakk seg fredag som statssekretær og fra kampen for å bli nominert på førsteplassen på Troms Arbeiderpartis liste for stortingsvalget neste år. Han fordømmer seg selv, sier han føler seg skamfull og at han aldri skulle ha innledet et seksuelt forhold til en 17-åring kvinne som var aktivt i partiet. Han trodde saken var opp og avgjort, og det kom fullstendig overraskende på ham at kvinnen fortalte om sine opplevelser denne uken. Ingebrigtsen rykker ikke ut mot kvinnen han hadde et forhold til, som nå er 25 år, og selv står på listen til stortingsvalget. Han konstaterer nøkternt at han ikke lenger har den tillit en stortingsrepresentant må ha.

«Raske Roger» har igjen vist at han opptrer raskt og på en måte som både han, partiet og kvinnen er best tjent med. For Ingebrigtsen bør saken være over ut fra det vi nå vet.

Aps generalsekretær, Raymond Johansen, sier kvinnen ikke ønsker å anmelde forholdet og at han ikke ser noen grunn til at Ap skal be henne om å gjøre det. Når slike saker dukker opp, er det alltid noen som ivrer for å lage juritsmat av det. Advokat Vibeke Hein Bæra kjenner ikke saken, men sier til VG at politiet på egen hånd bør gripe inn i saken, selv om den ligger åtte år tilbake i tid. Advokat Nina Hjortdal Braathen, som er bistandsadvokat for jenta som anmeldte Ap-ordfører Rune Øygard, sier det er viktig at slike forhold anmeldes, fordi de er uttrykk for en ukultur i politiske miljøer. Bistandsadvokat Sjak R. Haaheim mener riksadvokat Tor-Aksel Busch vil gripe inn og beordre etterforskning og dermed overprøve det lokal politikammeret som har sagt at de ikke akter å etterforske denne saken.

Det var da voldsomt. La nå kvinnen selv få avgjøre dette. Hennes advokat, Thomas Hansen, sier han vil vurdere om det har skjedd noe ulovlig i denne saken. Det er det umulig for utenforstående å gjøre seg opp en mening om. Kvinnen sier hun ble presset til å ha sex etter at hun hadde drukket mye alkohol. Forholdet deres varte i to år. Hun skal imidlertid ikke ha vært forelsket i Ingebrigtsen. I følge Ingebrigtsen var det aldri tvil om at kvinnen ønsket å ha sex med ham.

Typisk menn

Etter hvert ble forholdet avsluttet – og Ingebrigtsen trodde, ikke ulikt menn, at alt dermed var opp og avgjort. Men den relasjonen de har hatt, har utvilsomt vært mer problematisk for kvinnen enn det Ingebrigtsen skjønte.

Det vi opplever setter spor i sjel og sinn. Etter hvert som årene går kan vi sette andre ord på det vi har opplevd, og nye sterke følelser kan oppstå. Kvinnen forteller for eksempel at hun i høst ble sint da Ingebrigtsen krevde strenger straffer for overgrep.

Det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor hun ikke har tatt opp saken tidligere. Slike spørsmål er det ikke alltid like lett å svare på. Ofte er det snakk om en modningsprosess hos en selv.

Kvinnen er i dag en politiker som må ta ansvar for sine handlinger. Da hun fortalte om sine opplevelser med Roger Ingebrigtsen til Tonje Brenna som er politisk rådgiver ved Statsministerens kontor og samboer med Martin Henriksen, Ingebrigtsens motkandidat til førsteplassen på nominasjonslisten, visste hun hva hun satte i gang. Hun ville få satt en stopper for Ingebrigtsens politiske karriere. Hun mener det er galt at en politiker som har oppført seg som han har gjort overfor henne, skal få en enda mer sentral stilling i politikken. Noen annen forklaring er ikke lett å se. Det er neppe grunn til å tvile på at hun mener Martin Henriksen er den rette til å representere Troms i Stortinget.

«Måtte varsle»

Tonje Brenna forklarer at hun «måtte varsle». Hun har sitt på det tørre. Men denne varslingen skjer også i et politisk rom.

Det kan bli mye som virvler opp i dagene framover. Dette er jo en sak som inneholder alt pressen ønsker seg; sex, unge kvinner, menn på jakt etter sex, kamp om posisjoner, ulike maktgrupperinger og full splittelse. Etter hvert som tiden går, vil belastningen både på Ingebrigtsen og kvinnen øke. Hun er allerede identifiserte på sosial medier og blir gjenstand for lite flatterende omtale.

Hadde ikke denne saken blitt knyttet til nominasjonsstriden, ville kvinnen fått all sympati. Nå må hun leve med anklager om at hun bruker sine såre følelser i et politisk basketak.

Ap har behandlet saken raskt og konsekvent. Samtidig har de nå satt en standard for hva de vil akseptere. Roger Ingebrigtsen er enig i det forholdet han hadde til jenta er uakseptabelt. Men hvor lang tid må det gå før man kan sies å ha lagt et feiltrinn bak seg? Er grensen 10 eller 15 år? Det er ikke mulig å svare presist på det spørsmålet. En kan heller ikke lage partiregler for det. Om en sak er strafferettslig foreldet, kan den likevel spiller en rolle i etisk, tillitsmessig sammenheng.

«Vi blir mer som USA», sier Sigurd Allern, professor i journalistikk, og peker på at det har vært en tredobling av politiske skandaler knyttet til personlig adferd de siste tiårene. Han mener å se samme tendens også i Norden og i Storbritannia. Det må den som vil satse på politikken forholde seg til.

Igjen har vi fått en sak som for noen handler kun om en ung kvinne som blir utnyttet av en eldre politiker. For noen handler det om en politisk maktkamp i Troms og om et skittent spill om politisk makt.