Frp slår seg i hop med de rødgrønne og dropper å fjerne formueskatten. Hvis ikke Høyre ombestemmer seg, blir de stående som partiet for de aller rikeste. Å innføre eiendomsskatt, som kunne vært et alternativ, orker de visst ikke å tenke på

Da Frp la fram sitt alternative statsbudsjett, overrasket de med ikke å foreslå formueskatten fjernet. Det har jo snakket i årevis om at de bør skje. Ketil Solvik Olsen framsto med en økonomisk ansvarlighet som ble lagte merke til. Han sa at politikere må prioritere. Det er grenser for hvor mye en kan kutte i skattene uten at det går ut over utdanning og velferdstjenester. Frp ville prioritere skattelette til folk flest. Nevneverdige reduksjoner i formueskatten fikk vente. I dag kommer meldingen om at Frp ikke akter å fjerne formueskatten i det hele tatt. Solvik Olsen sier til NRK at de har fått tydelig tilbakemelding fra medlemmene sine. De aksepterer ikke at de rikeste i landet blir nullskatteytere.

De rødgrønne har vunnet debatten om formueskatten. Derfor skifter Frp side. Høyre står igjen alene på valen som partiet som vil skrote all formueskatt så fort det lar seg gjøre. Høyre vil riktignok ikke ha på seg at de er partiet for nullskatteytere. De skal «finne på noe» neste år. Det er det de har sagt. Slik taler et parti på defensiven. Høyre var ikke forberedt på debatten om formueskatten som skjøt fart i forlengelse av høstens finansdebatt. De forsøkte å dukke unna slik strategien for tiden er. Dermed har de havnet i bakleksa.

Høyre har også forsøkt å dukke unna kutt i sykelønnsordningen. I Dagens Næringsliv tar Michael Tetzschner i dag bladet fra munnen og sier at det ikke er noen vei utenom å kutte i sykelønnen. Heller ikke den debatten vil nestleder Bent Høie ta nå.

Fjerning av formueskatten er ingen vinnersak for Høyre. Formueskatten er en vinnersak for de rødgrønne. Frp har innsett det og tatt konsekvensen av det.

Høyre gjør lurt i å erkjenne nederlaget og oppgi sin prinsipielle motstand mot formueskatt. De kan gjerne snakke nærmere med KrF og Venstre om det er mulig å sørge for flere unntaksregler slik at formueskatten ikke rammer bedrifter i en vekstfase. En kan gjøre noe både med gulv og tak for å dempe skadevirkninger. Men Kjell Ingen Røkke, Stein Erik Hagen og Olav Thon, for å nevne noen, skal betale formueskatt. Det slaget er tapt.

Alternativet er at man innfører en saftig eiendomskatt på privatboliger. Her kan en for eksempel sette et tak på 10 millioner kroner og innføre en progressiv beskatning slik at de som eier boliger som er verd flere titalls millioner får en saftig skatt å betale. Dette kan kombineres med en formueskatt som blir betraktelig lavere enn i dag.

Det er ikke godt å si hva annet Høyre kan finne på som skal kompensere for bortfall av formueskatt slik at de rikeste i landet ikke blir nullskatteytere.

Det er all mulig grunn for Høyre til å komme opp med alternativer til formueskatten. Flere i den rødgrønne leir, med Trond Giske i første rekke, innser at formueskatten kan være en hemsko for vekst og nyskaping i næringslivet. For to år siden fikk han endatil LO-boss Roar Flåthen med på laget mot formueskatt, for eiendomsskatt. Flåthen snakket da om at de skulle «flå kaksene i boligpalassene sine». Nå virker det som om Flåthen har gitt opp den tanken.

Trond Giske har ikke gjentatt sin profeti om formueskattens snarlige død. Det er greit å prøve seg som solospiller i god tid før et valg. Nå har Finansdepartementet og regjeringen talt. Giske oppnådde ikke det han så for seg, men noe taperstempel er det ikke grunn til å tilføre ham. Regjeringen har beveget seg flere skritt i den retning Giske ønsker.

Det spørs om ikke Erna Solberg helt i det stille skal ta seg en prat med Trond Giske.

Høyre og Frp burde vist vilje til å foreta seg det som er samfunnsøkonomisk det eneste riktige, å innføre skatt på fast eiendom. Dette kan utmerket kombineres med lavere inntektskatt. Å innføre boligskatt vil føre ti laver boligpriser. Dagens skyhøye boligpriser er et betydelig sosialt problem.

For å gjennomføre nødvendige skattegrep og sikre at de blir varige, tok Giske til orde for forhandlinger om et bredt skatteforlik på Stortinget. Dette bør Høyre og Frp være med på. Det handler ikke om å gjemme unna uenighet i skattepolitikken, men finne fram til et system som skaper større forutsigbarhet. Vi har tradisjoner for skatteforlik, selv om man er uenige i nivå på beskatningen for ulike grupper. Det er i alle fall lov å håpe på at det skjer.