Erik Solheim, på vei bort fra sitt gamle parti og inn i Aps åpne favn, gir Jens Stoltenberg æren for at det rødgrønne prosjektet har overlevd. Han kunne ha spandert et rosende ord til hele bunten for at de har holdt ut med hverandre

«At den rødgrønne regjeringen har vart i åtte år, skyldes Jens Stoltenberg. Hadde Thorbjørn Jagland vært leder, hadde den vart i noen uker», sier tidligere statsråd Erik Solheim til Dagsavisen. Det han sier kan tolkes på flere måter. Det kan være en måte Erik Solheim posisjonere seg på i forhold til Jens Stoltenberg. Han vil være på Stoltenbergs parti, for det er det han har mest å vinne på i framtiden. I intervjuet avviser han ikke at han en gang kan komme tilbake som statsråd for Ap. Han vil ikke svare på om han vil stemme SV til høsten en gang. Det er altså en halvveis frafallen SVer som taler. Han er ikke alene om å vende sitt gamle parti ryggen.

Hvis Erik Solheim gjør en større nummer av sin glideflukt bort fra SV, vil han nok få høre at han er en dårlig taper. Erik Solheim kritiserte åpenlyst Audun Lysbakken for at han ble droppet som statsråd. Han framstilte det nærmeste som en ulykke både for SV og verden at han ikke lenger skulle reise rundt for å redde klima og sørge for at verden ble et bedre sted å leve for de fleste. Audun Lysbakken kan på sin side vise til dette intervjuet som begrunnelse for at han ble skiftet ut. Erik Solheim sto ikke lenger på barrikadene for SVs politikk. Han var blitt for tilpasningsdyktig i forhold til

Ap og Jens Stoltenberg. Lysbakken ville ha nye koster som kunne kjempe fram SVs interesser til seier. Solheims uttalelse kan selvsagt tolkes som om det er Thorbjørn Jagland han vil ramme, uvisst av hvilken grunn. Solheim skriver bok for tiden og varsler at han her har et og annet han vil arrestere Jagland for. Det er i alle fall nok noen fredsprisutdelinger Solheim ikke er særlig fornøyd med, blant annet.

Svelge kameler

Den tredje forklaringen er at det rødgrønne samarbeidet har vært i en permanent krise. At det har vært harde tak innad, har omverdenen fått med seg. De har unektelig måttet gå evig lange runder for å finne kompromisser, og etter hvert er de blitt mange som har måtte svelge alt for store kameler. De rødgrønne har framstått utad som langt mer uenige enn regjeringene som ble ledet av Kjell Magne Bondevik.

Den fjerde tolkningen er at det kreves helt spesielle evner hos den som skal være statsminister i en samarbeidsregjering. Erik Solheim mener Jens Stoltenberg har de spesielle evnene som skal til. Kjell Magne Bondevik fikk også ros for å ha ledet samarbeidsregjeringen der KrF, Høyre og Venstre var med. Victor Norman har uttalte at Bondevik er en av de beste lederne han hadde vært ute for. Norman peker på at han kan politikk til fingerspissen og er god på menneskelige relasjoner. Det er kombinasjonen av besluttsomhet og evne til å vise oppmerksomhet, ta hensyn, lytte og søke mot felles løsninger som er avgjørende for om man skal lykkes som leder for et tema der interessemotsetningen er sterke.

Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik har noen av de samme egenskapene som leder. Det viser «toppsjef- vurderingene» av dem som vi tidligere har foretatt i Ukeavisen Ledelse. De er begge etisk bevisste, samvittighetsfulle, nøye på å følge regler og opptatt av at prosesser og saksbehandling skal skje «etter boka». Slik skaper de forutsigbarhet. De har emosjonell intelligens og evne til å håndtere situasjoner som skaper emosjonelle spenninger. De viser selvbesinnelse, lytter, er tilbakeholdne med å kjøre fram egne kjepphester og søker hele tiden etter løsninger som kan samle. De to mektigste i landet har også det til felles at de er tilbakeholdne med å bruke makt. De kan være så pass seine med å fatte beslutninger at det må sies å være en svak side.

Situasjonen for Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg var forskjellig på den måten at Bondevik ikke hadde makt til å skjære igjennom. Det var Høyre som hadde flertallet i regjeringen. Jens Stoltenberg har en sterkere maktbase enn Kjell Magne Bondevik. Stoltenberg har fått kritikk for at han tar for lite hensyn til Sp og SV. Det er en urimelig kritikk. Sp og SV kan ikke klage på at de ikke har fått gjennomslag for sitt politiske syn.

Det store spørsmålet er om Erna Solberg besitter de samme diplomatiske evner som Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik.