Offentlig pensjonsstrid

Unio-sjef Anders Folkestad ønsker seg høyere skatter. Det kan han trenge om man i det offentlige skal ha langt bedre pensjonsordninger enn i det private. Det blir nok med ønsket. Innskuddspensjon bør inn i offentlig sektor også,

Ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor er en sagablott i løpet av få år. Innstillingen fra Banklovskommisjonen, som ble lagt fram i går, bekrefter det. Det er i dag bare 300.000 arbeidstakere som har en ytelsesbasert ordning. 1,1 millioner nordmenn er på innskuddsbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen anbefaler at ordningen med ytelsesbasert pensjon fases ut i løpet av tre år. De som alt er inne i ordningen og er født i 1962 eller tidligere, kan beholde den ordningen de har.

I de ytelsesbaserte ordningene er arbeidstaker garantert størrelsene på den årlige pensjonen. Forsikringsselskapet garanterer, men det er arbeidsgiver som må betale regningen. Når folk lever lenger, må arbeidsgiver betale inn mer. Dette har ført til at pensjonskostnadene for bedrifter har eksplodert de siste årene.

I dag er det lovbestemt at fast ansatte skal ha en pensjonsordning. Minimum to prosent av lønnen skal betales inn. Det gir ikke store pensjonen selv om folketrygden kommer i tillegg. For at utbetalingene til pensjonister i en innskuddsordning skal bli like god som i en ytelsesordning, må det betales inn mellom fire og ti prosent for de som har et normalt lønnsnivå.

I en ytelsesbasert ordning er det forsikringsselskapet som har ansvaret for avkastningen på pensjonsmidlene. I en innskuddsbasert ordning kan den ansatte selv bestemme hvordan en vil forvalte sine pensjonsmidler. «Pensjonsgrepene du må ta», er hovedoppslaget i Dagbladet i dag. Det gjør nok en del folk forvirret. Pensjonsordningen er komplisert å forstå, særlig i disse dager hvor det finnes overgangsordninger som forvirrer bladet.