En mot alle

Etter hvert kan det være David Cameron klarer å vekke sovedyrene i Ap og Høyre til å sette EU på dagsordenen igjen

Kong Sverre talte Roma mitt i mot i 1194. Bjørnstjerne Bjørnson syntes fortsatt det luktet så pass mye nasjonal stolthet av den selvbevisste nordmannen som nektet å logre for den mektige pavekirken, at han sørget for at «Sverre den modige» fikk plass i et av versene av «Ja, vi elsker», et vers som riktignok ikke synges særlig ofte.

David Cameron drømmer om at også han kan få plass i historiebøkene for å ha talt våre dagers store maktsentrum, Brussel, mitt i mot. I forrige uke flesket han til med en kritikk som fikk busta til å reise seg hos lederskapet i EU. I følge Cameron har ikke befolkningen i noe land bedt om å få det sentralistiske EU som stiger fram i kjølvannet av eurokrisen. Han anklager EU for å bevege seg i udemokratisk retning og sier det aldri blir aktuelt å føre mer makt fra det britiske parlamentet og over til Brussel. Han vil snu historiens gang, ha noe av makten tilbake. Hvis ikke kan Storbritannia komme til å si takk for følge og stavre seg videre på egne bein. Det skal britene få avgjøre i en folkeavstemning om fem år.

I Brussel er de lut lei Storbritannia som ustanselig krever særbehandling. De vil ha stater som jenker seg og går på rekke og rad. Eurostatene har innsett at de bærer rett ut for stupet om de ikke går i «eurotakt». Britene advarte mot å innføre euroen – historien har vist at de fikk rett.

Frankrike provosert

Frankrike blir også til stadighet provosert av at britene ikke vil innordne seg. Beskjeden fra det hold er at David Cameron bare kan glemme å endre EU fordi britene mener noe annet enn de andre medlemslandene. Det samme fikk han høre fra Brussel, som ventet. Det som teller mest, er at Tysklands Angela Merkel sier hun er opptatt av at Storbritannia fortsatt skal være med i EU og signaliserer at hun ønsker seg et kompromiss. I EU blir det som regel som Merkel vil.

Når politikere skal kommentere vanskelige spørsmål, serverer de ofte verbal graut. Ikke Cameron. Det var klasse over talen hans. Cameron var tydeligheten selv, dristig, djerv, skikkelig på hugget. Det er lenge siden det er blitt holdt en viktigere tale i Europa. Cameron spiller høyt. Bordet fanger. Det er de som frykter at Storbritannia driver seg selv ut av EU uten egentlig å ønske det. Det kan være de feilberegner sin forhandlingsstyrke i forhold til EU.

Cameron kan bli en farlig mann for EU fordi han målbærer det et flertall av velgerne i de flere EU-land mener. De vil ikke ha det EU de er i ferd med å få. De vil ikke at nasjonalstatene skal kastreres ved å overføre mer makt til Brussel. Der de andre statslederne i EU snakker i tåka, levere Cameron klar tale på høylys dag. I EU frykter de at Cameron skal få flere statsledere eller velgere til å tenke tanker de ikke bør tenke.

For å beholde Storbritannia som medlem, må EU utvikle en modell for en løsere tilknytning til EU for de land som ikke har innført euroen. Hvis Cameron lykkes, kan han bane vei for at Norge og Sveits kan komme inn i EU på «Cameron-modellen».

Debatt i dvale

Norsk EU-debatt ligger i dvale. Jens Stoltenberg vil snakke minst mulig om EU for ikke å hisse opp Liv Signe Navarsete. Hun blir ikke god å ha med å gjøre i valgkampen hvis hun værer nye EU-initiativ. Det er ille nok som det er med direktiver og EØS-avtale. Erna Solberg rygger for tiden to meter tilbake for alle saker som er vanskelige og som hun kan utsette å mene noe om.

Med helt ulike begrunnelser ønsker Nei til EU og Europabevegelsen å få EU-saken høyere opp på dagsordenen. Nei til EUs leder, Heming Olaussen, er klar til å kaste seg om halsen på David Cameron som ny EU-motstander. Han sier til Klassekampen at folkeavstemningen om EU i Storbritannia er en gavepakke til Norge hvor for tiden 70 prosent av befolkningen er sjeleglad for at vi ikke er medlem av EU.

Paal Frisvold, leder for Europabevegelsen, henger seg på Cameron ved å lansere folkeavstemning om EØS-avtalen. Helt unødvendig. EØS står fjellstøtt selv om SV og Sp bråker.

Ellers fnyser David Cameron EØS-avtalen og sier han ikke vil bli styrt fra Brussel via fax. EØS kan passe for musa Norge, ikke elefanten Storbritannia. Cameron forlanger innflytelse, ikke diktat.